«Seksualiteten er en av livets største gaver»
«Hvor trøtt blir ikke hverdagen og hvor blekt blir ikke livet uten den frekke lekende erotikken»? spør Hanne Nabintu Herland i sin kronikk i bladet Cupido.
Her gir vi noen korte utdrag fra Herlands kronikk:
«Noen blir katolske nonner i ung alder og vier sitt liv til askese og bønn. Andre har naturlig lav libido, noen er skilt med små barn og tenker at sex får vente noen år. Vi er forskjellige og det er ønskelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gruppetenkningens totalitære evne til å tvinge andre inn i konformitet, skaper kjedelige mennesker som ikke våger å tenke selv. Sexpress kan bli et mareritt og en kilde til tvang. Derfor støtter jeg nonner og andre som av en eller annen grunn velger bort sex, selv om jeg selv gjerne vil ha mest mulig».
«Samlividealet er ikke lenger trofasthet mot én partner i et forhold man håper skal vare livet ut. Tanken om en forelskelse som utvikler seg til et romantisk forhold der «den ene» dyrkes i et erotisk stimulerende parforhold preget av langvarig begjær, har lenge vært et europeisk ideal».
De siste tiårene er dette endret. I dag idealiseres seriemonogamiet, vekslingen av samboere og ulike former for polyamorøse konstellasjoner.»
«For i hvilke av dagens parforhold tar man seg tid til å dyrke sensualitet, fristerinnen, den rå maskuliniteten, kommunikasjon og dampende sex, seks eller åtte år etter at man først møttes?
Vi prioriterer stadig alt annet: jobben i departementet, karriere, singellivet og retten til hver fredag å gå på byen for å finne seg en type å dra med seg hjem».
