Retter bønnen mot Buddha

Kulden biter inne i det lille, buddhistiske tempelrommet i Kristiansand. Her, i en del av en gårdsbygning i Vågsbygd, holder Den Norske Sotozen Buddhistorden til.

– Jeg retter bønnen mot Buddha, vår opprinnelige lærer, og til det vise og oppvåknede i menneskene, sier buddhistprest Såzen Larsen Kusano.

Han ber daglig ved det store alteret i et fargerikt rom, vegg i vegg med familiens mørkerøde kjøkken.

Buddhistpresten synes det høres litt lite ut at annenhver nordmann har henvendt seg til noe større enn seg selv det siste året.

– Jeg ville tenkt at det var langt flere, slik jeg kjenner folk. Det betyr kanskje at vi nordmenn ikke har det så verst. Men så fins det jo nok av elendighet å rette bønnen mot, sier han.

Daglige bønner

Én av ti spurte i undersøkelsen InFact har gjort for Dagen, ber ofte eller daglig. En av tre har bedt en sjelden gang i løpet av året.

Selv ber Larsen Kusano faste bønner på morgenmessen i tempelrommet hver dag. Messens tre deler skal ære Buddha, de døde og munker og nonner som har ført ordenen videre.

Presten tenner røkelse og lys på det høye alteret, og inntar bønnestillinger, som å legge pannen mot gulvet, kalt prostrasjon. Hele morgenmessen kan vare tre kvarter, men kan også gjøres unna på to minutter. Buddhistpresten jobber nemlig fulltid som lærer og spesialpedagog.

Opplevelse

Fargerike stoffer dekker vegger og vinduer. Øverst på alteret sitter en liten, forgylt buddhafigur. Egentlig kunne presten greid seg uten ritualer og all den ytre staffasjen.

– Jeg mener at dersom folk har behov for å be, trenger ingen å stå på kne, folde hender og så videre. Bønn er uavhengig av form og språk, liturgiske tekster eller helligeskrifter. Det ene er like godt som det andre.

– Men buddhismen har mye ytre pynt og ritualer?

– Det er blitt sånn. En lærer på klosterskolen i Japan sa til meg at halvparten av ritualene er til for dem som ser på, og resten er til for oss som utfører dem. Vi må ha system på ritualene, slik at det gir en god opplevelse og at vi kommuniserer med hverandre. Det er mer eller mindre viktige symboler som folk vil se. Vi kunne helt sikkert klart oss uten, sier Larsen Kusano.

«Samme hva du ber til»

For norske buddhistpresten er det uvesentlig om folk retter bønnen mot en konkret eller generell, høyere makt.

– Jeg tror ikke at det fins kun én høyere makt og at bare den ene skulle besvare bønnen dersom de henvender seg med rett navn, på rett måte og ut fra rett religion, sier Larsen Kusano.

– Hva legger du i det å be?

– Det er ditt innerste ønske om å oppfylle troen og Buddhas lære. I selve bønnen ligger håpet jeg har for meg selv og andre. Bønn er et symbol på ydmykhet og takknemlighet. Jeg tenker også at det er et mysterium, en ting vi ikke forstår.

Buddhistpresten kan be for folk dersom de ønsker det. Men bønnen er ikke så viktig for presten personlig.

– Når jeg ber er det oftest på vegne av andre. Men jeg kan ta en ekstra prostrasjon dersom jeg trenger styrke i livet.

Presten er ikke selv sikker om bønn fungerer.

– Vi har ikke klare bevis for det, men heller ikke bevis for at bønn ikke fungerer. Men skal vi slutte å be fordi vi ikke alltid synes det hjelper? Hadde jeg funnet det meningsløst å be, hadde jeg funnet noen annet å gjøre på, sier presten.