Religion og bistand
Vi ser klare sammenhenger mellom religion og utvikling, på godt og vondt.
LES FLERE LEDERARTIKLER HER
Religion er viktig i menneskers liv over hele kloden. Stadig flere journalister, forskere, forretningsfolk og politikere erkjenner at det er umulig å avfeie den religiøse dimensjonen. Da er det godt gjort avutviklingsminister Heikki Holmås å droppe religion i den nye stortingsmeldingen om bistand som han lanserte fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Generalsekretær iDigni, Jørn Lemvik, karakteriserer utelatelsen som «utrolig». Dét er det nok mange som er enige i.
Er Gud død? Spørsmålet ble stilt 8. april 1966 over hele forsiden tilTime Magazine.
Time gav uttrykk for det som var allmenn oppfatning blant den intellektuelle og politiske eliten på den tiden, nemlig at moderniteten ville seire over religionen. Med større materiell trygghet og bedre utdanning, ville færre vende seg til religion for å finne trygghet eller svar på livets store spørsmål. Dermed ville også religionens offentlige innflytelse smuldre vekk.
Slik gikk det ikke. Religion påvirker ikke bare privatlivet, men har politiske konsekvenser over hele verden. I kjølvannet av den arabiske våren er islamistiske partier på fremmarsj. I India vinner hinduradikale nasjonalister tilhengere. I Russland bygger staten og den ortodokse kirke en stadig tettere allianse. I USA er det utenkelig å velge en president uten gudstro. Eksemplene kunne vært mange flere.
Vi har ikke sett noen entydig sammenheng mellom modernitet og minkende interesse for religion, slik sekularistene spådde. Derimot ser vi klare sammenhenger mellom religion og utvikling, på godt og vondt.
Det er ikke tvil om at religion mange steder hindrer utvikling, som i Pakistan når islamister vil nekte jenter skolegang. Men religion kan også være en konstruktiv kraft. I deler av krigsherjede Kongo for eksempel, er kirkene den eneste strukturen som fungerer.
Uansett om religionen i et område fremmer eller hindrer økonomisk og politisk utvikling, er løsningen ikke å overse den, slik Holmås gjør ibistandsmeldingen. Nå hentet han seg riktignok noe inn på pressekonferansen fredag, da han sa at Norge vil støtte kirker og religiøse sammenhenger som i mange land utgjør en demokratisk kraft. Kontrasten er likevel stor til forgjengeren Erik Solheim, som i 2010 understreket hvor viktig det er å ta Gud alvorlig ibistandsarbeidet og diplomatiet.
I boken «Gud er tilbake» som nylig ble utgitt av tankesmien Skaperkraft, utdyper Solheim standpunktet. Hvis Gud (i betydningen religion) er tilbake, er det viktig å forstå ham, resonnerer Solheim. Blant annet understreker han at religion og sivilt samfunn i mange land nærmest er overlappende. Derfor ønsket han som statsråd at norske diplomater og bistandsarbeidere skulle legge seg i selen for å forstå religion der de arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Påvirket religionen det politiske systemet? Hadde den konsekvenser for arbeidsmoralen? Inspirerte religionen til å ta vare på miljøet? Bidro religion til krig eller fred? I så fall hadde religionen betydning for utviklingen i landet. Og i så fall bør norsk bistand fremdeles ta religion med i beregningen når fremtidens kurs skal stakes ut.
LES FLERE LEDERARTIKLER HER
