Rapport: Frykt for politiet tærer på asylbarna

Asyl­fa­mi­li­er med en­de­lig av­slag øns­ker seg en rask og ty­de­lig av­kla­ring av sin si­tua­sjon. El­lers går det ut over både voks­ne og barn, viser en ny rap­port.

De snak­ker norsk og mener selv de er nors­ke. De går på skole og i barne­hage, de har ven­ner, de leker og gjør lek­ser. Ak­ku­rat som andre barn.

Men hele tiden hen­ger den der som en skyg­ge: Angs­ten for å bli uttrans­por­tert, for at po­li­ti­et skal komme en gry­tid­lig mor­gen og sette dem på et fly til­ba­ke til hjem­lan­det. Et land de ikke kjen­ner.

Red­se­len gjør asyl­bar­na spe­si­elt sår­ba­re, viser rap­por­ten «Nor­ma­li­tet i limbo. Asyl­barn med en­de­lig av­slag» som forsk­nings­stif­tel­sen Fafo leg­ger fram tirs­dag i sam­ar­beid med Redd Barna.

- Fore­koms­ten av både psy­kis­ke og fy­sis­ke pro­ble­mer er svært hyp­pig blant fa­mi­li­er med av­slag på sin asyl­søk­nad, heter det i rap­por­ten.

Øns­ker rask av­kla­ring

Ved års­skif­tet bodde det 1.264 asyl­barn med en­de­lig av­slag i Norge. Om­trent halv­par­ten av disse, 647 barn, hadde bodd i asyl­mot­tak i mer enn tre år.

Å leve med av­slag over mange år, og der­med leve i frykt for po­li­ti­et og ut­kas­tel­ser, tærer på både for­eld­re­nes og bar­nas psy­kis­ke og fy­sis­ke helse og på­vir­ker bar­nas livs­kva­li­tet svært ne­ga­tivt, viser rap­por­ten.

Li­ke­vel øns­ker ikke for­eld­re­ne å dra fra Norge før alle anke- og klage­mu­lig­he­te­ne er ut­tømt. Av hen­syn til bar­nas fram­tid må de ha prøvd alt.

- Flere fa­mi­li­er etter­lys­te der­for et asyl­sys­tem med en ras­ke­re saks­be­hand­ling og en hur­tig og ty­de­lig av­kla­ring på deres sta­tus, heter det i rap­por­ten.

- Sys­te­ma­tisk dis­kri­mi­nert

- Dette er den førs­te rap­por­ten som do­ku­men­te­rer hvor­dan asyl­barn med en­de­lig av­slag fak­tisk har det. Den be­kref­ter at barna lever en svært vans­ke­lig hver­dag. De blir sys­te­ma­tisk for­skjells­be­hand­let, dis­kri­mi­nert og får ikke sine ret­tig­he­ter iva­re­tatt, sier Janne Ra­a­nes, leder for Nor­ges­pro­gram­met i Redd Barna.

Iføl­ge rap­por­ten kjem­per barna og deres fa­mi­li­er for å leve en så nor­mal til­væ­rel­se som mulig. Men dår­lig øko­no­mi og man­ge­len på tryg­ge fram­tids­ut­sik­ter gjør si­tua­sjo­nen svært vans­ke­lig. De som ikke kla­rer seg så godt, får ikke den hjel­pen de tren­ger, mener Redd Barna.

- Det er på høy tid at nors­ke myn­dig­he­ter tar grep. Sær­lig vik­tig er det å styr­ke det psy­kis­ke helse­til­bu­det til for­eld­re og barn. Det er en vold­som be­last­ning å leve i utrygg­het i mange år. Barn som søker asyl, in­klu­dert barn med en­de­lig av­slag, har like ret­tig­he­ter som andre barn i Norge, på­pe­ker Ra­a­nes.

Kri­ti­se­rer kon­kur­ranse­ut­set­ting

Rap­por­ten på­pe­ker også at da­gens kon­kur­ranse­ut­set­ting av asyl­mot­ta­ke­ne vir­ker ne­ga­tivt inn på be­boer­nes livs­kva­li­tet. La­ve­re pri­ser fører blant annet til kutt i fri­tids­ak­ti­vi­te­ter og et mind­re kom­pe­tent mot­taks­per­so­nell.

I til­legg blir det ofte lite tid til å følge opp barne­fa­mi­li­er. Det ek­sis­te­rer også en ve­gring mot å sende be­kym­rings­mel­din­ger til barne­ver­net, noe som har klart ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for barna og deres fa­mi­li­er, heter det.

Dette be­kym­rer Redd Barna.

- Vi tren­ger å styr­ke både mot­taks­drift, barne­ver­nets rolle og kom­pe­tan­se, gode helse­til­tak og ut­dan­ning for barna, sier Ra­a­nes.