Prøver å se 15 år inn i framtiden

De best og verst tenkelige scenarioene er innenfor synsfeltet for når Den Norske Israelsmisjon spør hvordan organisasjonens oppdrag kan føres videre i 2030.

Gjennomsnittsalderen på delegatene er forholdsvis høy nårIsraelsmisjonen er samlet til landsmøte. GeneralsekretærRolf Gunnar Heitmann understreker likevel at over 20 prosent av deltakerne i år er under 20 år gamle.

– Alle skjønner at vi ikke kan stå stille i en tid som forandrer seg, sa Heitmann under profilforedraget sitt i går.

Deler visjonen

Blant de unge på landsmøtet var ekteparet Helene ogAndreas Johansson. Trebarnsforeldrene har vært utsendinger til Israel i fem år.

– Utfordringen med yngre generasjoner går mye på kommunikasjon, sier Helene Johansson (39) til Dagen.

I egen vennekrets har hun både mennesker som er kritiske til Israel og dem som deler visjonen om å gi evangeliet tilbake til jødene.

LES:Arabere vil nå jøder med evangeliet

Hun og ektemannen hadde ikke hatt noe svært aktivt forhold til Israelsmisjonen før de meldte seg til tjeneste.

– Men vi har hatt veldig gode år i Israel og opplever at vi er der Gud vil ha oss, sier de.

Til neste år avslutter de tjenesten og flytter hjem til Sørumsand, men engasjementet for israelsmisjon tar de med seg videre.

– Det er viktig å være frampå som organisasjon, sier hun.

Endret landskap

Det såkalte veivalgsprosjektet har vært jobbet med i alle ledd i Norges nest eldste misjonsorganisasjon det siste året. Dokumentet inneholder en omverdensanalyse, en internanalyse av organisasjonen, en veivalgsanalyse, et ideelt framtidsbilde og konkrete tiltak for å realisere dette framtidsbildet.

– Landskapet er er skiftende og kan synes stadig mer uoversiktlig og komplisert, påpekte Heitmann.

Han viste blant annet til «den teologiske pluralisme og relativisme, ikke minst i Den norske kirke» som utfordrer fellesskap og samarbeid. Samtidig ser han stadig nye forsamlinger og menigheter som ikke nødvendigvis har noe eierskap til misjonsorganisasjoner med tunge strukturer, tidkrevende beslutningsprosesser og langsiktige målsettinger.

LES OGSÅ: Israelsmisjonen skjerper profilen

Og mens Israelsmisjonen var nesten alene som kristen organisasjon som rettet arbeidet sitt mot jøder og Israel for 40 år siden, finnes det nå en flora av rundt 30 forskjellige israelsorganisasjoner av vidt forskjellig slag.

Misforståelig navn

I denne situasjonen mener generalsekretæren det er avgjørende at Israelsmisjonen er tydelig på hva som er dens særpreg eller merkevare.

– Vi vil være en misjonsorganisasjon med en helhetlig og integrert misjonsforståelse der evangelisering, diakoni og samfunnsengasjement henger sammen, sier han.

En av spørsmålene som har vært luftet i veivalgsprosessen, er om organisasjonens navn avspeiler visjonen, men her er det ikke trukket noen konklusjon.

– Folk kjenner ikke lenger Bibelen og det kristne språket. Navnet kan misforstås, bemerket Heitmann.

Som Dagen skrev i fjor høst, ble det også lansert nanvekonkurranse for å finne nytt navn på organetMisjonsblad for Israel, men heller ikke der der det gjort noen endring - i alle fall ikke foreløpig.

Mindre arvelig

Et av punktene i veivalgsdokumentet er å vri mer av innsatsen over mot mennesker som er under 50 år gamle. Heitmann tror det framover vil være mindre vanlig at man «arver» engasjementet i organisasjonen fra foreldrene, slik han fortsatt hører fra misjonsvenner i dag.

LES MER:– Hvorfor er evangeliet blitt skjult for oss?

Et av de konkrete tiltakene som skal rekruttere flere unge, er satsing på et tre måneders kurs i Israel. Etter planen skal det lanseres i løpet av de nærmeste årene.

Israelsmisjonens ungdomsorganisasjon,Return2Sender, er av noen blitt nevnt som et mulig navnealternativ.

Økt etterspørsel

Flere delegater uttrykte i debatten uro for at organisasjonen i iver etter å nå nye og satse mer i sentrale strøk, skal miste kontakten med eldre og mer tradisjonelle støttespillere.

– Det er ikke alle steder i «dalstroka innafor» det minker med aktiviteten, sa Inger Fonneløp Tveit i Sørlandet krets. Hun fortalte om økende etterspørsel etter møter i organisasjonens regi det siste året, noe hun også så i sammenheng med kirkesituasjonen. Tveit framholdt også at det er blant mennesker over 50 år at man finner dem som bidrar mest økonomisk til organisasjonen.

– Vi trenger å pleie pensjonistene også, sa hun.

Mer frivillighet

John Egil Jerstad i Møre og Romsdal krets syntes det er flott å satse på å nå mennesker i 20-årene, men påpekte at det er mennesker i 60-årene som har mest tid og penger. I arbeidet med å rekruttere nye mente han uansett at det er viktig å ta høyde for at unge mennesker i større grad bosetter seg i sentralt.

Mens andre uttrykte skepsis til å endre navn, mente Jerstad at hele organisasjonen burde hete Return2Sender.

Nylig avgått assisterende generalsekretær,Jorunn Andestad Langmoen, advarte mot å gjøre dette til en diskusjon når man skulle arbeide med framtiden til organisasjonen. Det tror hun fører til at man blir opptatt av hva man ikke vil gi slipp på.

– Vi er nødt til å tenke nytt hvis vi skal være en organisasjon som synes, sa Langmoen.

Overfor aldersgruppen 50 pluss mener hun man få til veldig mye uten å bruke ansatte ressurser. Men overfor dem under 50, er mener hun nødt til å bruke mennesker i stillinger.

Veivalgsrapporten ble enstemmig vedtatt av landsmøtet.