På alles parti på Stortinget
Onsdag er spørretimedag i Stortinget. Kanskje er det også dagen for livets store og små spørsmål? I kjelleren er stortingsprest Per Arne Dahl alltid klar for en samtale en-til-en.
Det er i hvert fallmidtukedagen at stortingspresten Per Arne Dahl innbyr til morgensamling i stille rom og samtaler på tomannshånd.
- La oss samles i stillhet. Vil noen tenne et lys eller be en bønn er dere velkommen til det, sier Dahl til denne ukens menighet i Stille Rom i Stortingets kjeller.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi er 18 sjeler samlet denne onsdagen, 18 mennesker med ulikt utgangspunkt, unik historie og forskjellige behov. Politikere, rådgivere og ansatte fra flere deler av Stortingets administrasjon er kommet sammen for å oppleve fellesskap i en enkel salme, i stillhet og bønn, i andakten. Før dagen krever sitt.
Det er ikke kirkeklokker som ringer oss ut av Stille Rom, men kimingen fra høyttalerne over hele bygningskomplekset som forteller at det er fem minutter til Stortingets møte starter.
Da er Per Arne Dahl klar for dagens første prat på tomannshånd. Vi velger stillheten i andaktsrommet og fortsetter der han stoppet i plenum:
- Jeg ønsker å leve med i kirkeåret, og med aktuelle saker i tiden, på disse samlingene. Jeg prøver å være personlig, men ikke privat når jeg deler med andre hvor jeg er. Det vil andre kjenne seg igjen i, sier mannen som har hatt statsstipend siden 2004. Oppdraget er «å formidle tro og verdier i skrift og tale i kirke og samfunn».
Oslo Domkirke har alltid hatt ansvaret for Stortinget i kirkelig sammenheng. Da Dahl startet som stortingsprest i 2007 var det første gang stillingen ble formalisert. Det var ingen som hadde gått foran.
Han innrømmer at starten var vanskelig:
- Jeg hadde ikke noe sted jeg kunne reise meg opp og si at her er presten. Jeg hadde ikke en gang et kontor, bare et krypinn på loftet.
- Det fantes ikke noe Stille rom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg var både redd for å være påtrengende, men også for å være unnfallende og unnvikende. Derfor ble det mye ensom venting med tid for bønn og tilfeldige samtaler i starten.
Noe annet som skjedde i starten av den spesielle tjenesten, var at Torbjørn Jagland inviterte Dahl til møte med presidentskapet der prestetjenesten ble satt på dagsorden. Første spørsmål var hva han gjorde på Stortinget.
- Jeg måtte svare som sant var at jeg ikke gjorde så mye. I stedet spurte jeg dem om råd, hva de syntes jeg skulle gjøre. Jeg hadde selv ideer om både skriftemål, morgenbønn, parsamtaler og om å være til disposisjon i små og store katastrofer.
- Per Kristian Foss sa jeg måtte gå rundt på gruppemøtene. Det sa alle partiene ja til og jeg fikk noen minutter til å fortelle om prestens tilstedeværelse og oppgaver.
Nå gleder Dahl seg over hvor mange som benytter prestetjenesten. Mange oppsøker morgensamlingene, fra alle partier. Når han kommer onsdag morgen opplever Dahl ofte at noen har vært innom allerede og tent et lys.
Stortinget er en stor bedrift i norsk sammenheng. Til sammen har omlag 800 mennesker sitt daglige virke i nasjonalforsamlingen. 169 av dem er våre folkevalgte.
Per Arne Dahl innrømmer uten betenkningstid at det er en stor oppgave å være prest i en slik sammenheng.
- Jo mer jeg gjør tjenesten kjent jo flere arbeidsoppgaver blir det. Men jeg kan ikke legge opp til en virksomhet som sprenger rammen for den ene dagen jeg er her, sier stortingspresten, som opplever jobben som veldig meningsfylt, uansett hvilke utfordringer som banker på døra til samtalerommet i kjelleren:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det kan være en lang, sjelesørgerisk samtale, en krevende parsamtale, en utfordrende kollegasamtale, eller et realt skriftemål. Eller rett og slett en forbønnshandling for en som gruer seg veldig for noe som ligger foran. Eller en ansatt som lurer på om vedkommende er kristen nok til å være fadder i en barnedåp.
Tallet på avtaler varierer. Noen ganger er det få, andre ganger må han ta en dag ekstra. Dahl innrømmer at han føler det ensomt iblant i et kontor i kjelleren med kun et lite overlysvindu som så vidt gir ham et glimt av himmel.
Stortingspresten var overrasket over at det ikke ble mer bråk over at Stortinget engasjerte en egen prest. Det var bare en som skriftlig uttrykt misnøye sin misnøye overfor presidentskapet.
Protesten kom fra Arbeiderpartiets Eirin Faldet. Hun avsluttet brevet til presidentskapet med ordene: «Hva blir det neste?».
Både for Faldet og Dahl ble det neste en dramatisk vending. Stortingspresten forteller:
- Den andre uken jeg var her gikk jeg med rundsnipp fordi ingen kjente meg. Eirin Faldet var den første jeg møtte den morgenen, med tårer i øynene. Hun hadde mistet sin kjære datter i en ulykke, og ønsket hjelp i den situasjonen med både gravferd og sorgen. Og dette sier jeg uten å bryte taushetsplikten fra sjelesorg, for hun har selv fortalt om dette tidligere.
- I begravelsen møtte svært mange fra regjeringen og stortingsgruppene til Ap og SV. Dermed var det slutt på den angsten jeg hadde da jeg begynte. Jeg var redd for å bli en KrF-prest fordi jeg kjente flest derfra.
- Men Eirin Faldet hjalp meg til å få en ny og bredere menighet her. Hun er blitt en nær venn, en veldig god veileder, og har fortsatt å komme til samlingene i Stille rom etter at hun sluttet på Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hun er en radikal og klok Ap-kvinne fra Hedmark, sier Per Arne Dahl med sin aller varmeste stemme.
Presten og sjelesørgeren slår fast at Stortinget er et viktig hus. Det er også folkets hus i beste forstand, i et demokrati som vi har. Men Stortinget har også andre sider, mørkere sider.
- Det er også et nådeløst hus der politikerne er oppe til muntlig eksamen hver uke.
- Det er et turbulent hus der man blir såret om man ikke blir renominert.
- Det er et bråkete hus når kriser er under oppseiling.
- Det er et veldig stressende hus fordi det er fryktelig mange møter i perioder.
- Da synes jeg det er en god mening i å ha et Stille rom som kan være et fristed i forhold også til det vi ikke får til, et nådested i forhold til det vi mislykkes med, et rolig sted i forhold til det som stresser oss, og representere en ledestjerne i en virkelighet der det ikke er lett å navigere hverken politisk, etisk eller menneskelig.
Dahl mener at Stortinget også kan være et ensomt sted, midt i sitt bulder, særlig når noen er hengt ut i offentligheten, har gått på en smell og helst vil gjemme seg bort.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Da er det mange som har opplevd at det er bærekraft i det fellesskapet som Stille rom representerer.
Tidligere direktør i Stortinget, Hans Brattestå og daværende stortingspresident Torbjørn Jagland (Ap), var de som ivret mest for å få prestetjenesten på plass. Etter to år fant presidentskapet penger til etableringen av Stille rom.
Nå opplever Dahl at den nye direktøren, Ida Børresen, følger opp med det samme respektfulle forhold til denne tjenesten. Det nyeste er at personaldirektøren i Stortinget ønsker å få prestetjenesten inn i seminarene om alt man må lære som nyvalgt representant.
- Vi må huske at de som kommer som valgte og rådgivere har familier andre steder i Norge. De bor på hybel i Oslo og mange er ukependlere og har tildels lange strabasiøse reiser hver uke.
- Jeg er imponert over arbeidskapasiteten deres, over måten de takler utfordringer på. Det er fryktelig viktig at vi steller pent med våre politikere slik at vi får så gode ledere i landet som vi fortjener.
- Om prestetjenesten i noen grad kan gi litt livshjelp og tegne en himmel over en ganske kompleks virkelighet, med en ledestjerne som kan lyse tilstrekkelig klart, da er jeg takknemmelig og da er det ikke forgjeves, poengterer presten.
Per Arne Dahl møter ofte mennesker i livskriser. Han står med og er nær i manges lidelser. Men hvordan takler han utfordringene i sitt eget liv?
Han mener at det viktigste er at han har en veldig åpen og ærlig dialog med kona og ungene og med mange gode venner og kollegaer som både gir ham både motstand og godhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det å ha nære forpliktende fellesskap der man kan invitere til nære samtaler, med kritikk, er viktig. Jeg trenger et kritisk fokus, men jeg er også avhengig av godhet.
- Men biskop vil du ikke være?
- Jeg er blitt bedt om å stille opp noen ganger, og jeg sa ja til å stille da Laila Riksaasen Dahl ble utnevnt i Tunsberg. Jeg var motivert for oppgaven men hun ble utnevnt og har gjort en flott innsats. Dermed måtte jeg lete etter andre steder å forvalte det jeg hadde i bagasjen.
- Så åpnet spalten i Aftenposten seg, og gjennom den ble fokuset mer og mer på det å formidle og forkynne. Jeg har prøvd å være bevisst på å forvalte den nådegaven Gud har gitt meg.
Per Arne Dahl er klar på at det avgjørende ikke er hva man blir, men at den enkelte har et kallsperspektiv der man søker å gjøre nytte for seg og spille på lag med Gud i oppdraget i verden og forsøker å være til nytte for medmennesker:
- Jeg er et takknemmelig menneske som har fått lov til å være prest i mange forskjellige sammenhenger. Det har gitt meg muligheter til å kommunisere med en skjult menighet i folkekirken.
Per Arne Dahl
Født i Sarpsborg 1950. Vokste opp på Gjøvik, i Oslo og på Kolbotn
Bor i Modum i Buskerud og har arbeidet som prest, forfatter, foredragsholder, spaltist og sjelesørger
Ble utnevnt til statsstipendiat i 2004, og jobbet deltid som storbyprest i Trefoldighetskirken i Oslo fram til i 2012
I 2007 ble han landets første stortingsprest, i 20 prosent stilling
Nå har han også fått jobb som domkirkeprest i 30 prosent stilling
