I 2014 besøkte statsminister Erna Solberg (H) Malawi, som er blitt et stadig viktigere partnerland for norsk bistand. Der ble landets største kullgruve nylig åpnet i Karonga, og det planlegges nå å bygge et større kullkraftverk. Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Opposisjonen vil bruke bistand for å stanse nye kullkraftverk

Opposisjonen går inn for å bruke norsk bistand som pressmiddel for å hindre bygging av nye kullkraftverk i utviklingsland.

Det går fram av en innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om partnerland i utviklingspolitikken som ble lagt fram i Stortinget onsdag.

Ap, Sp og SV påpeker at flere av landene som er utpekt som partnerland, planlegger å bygge en rekke kullkraftverk, som til sammen vil gi CO2-utslipp som er nesten tre ganger Norges årlige utslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Som en del av samarbeidet med disse landene, bør regjeringen kreve at kullkraftplanene skrotes, heter det i en merknad til innstillingen.

I stedet bør disse landene tilbys en pakke som vil gjøre det mulig å bygge ut fornybar energi, mener de tre opposisjonspartiene.

Blant landene som vurderer nye kullkraftverk, er Malawi, som for alvor kom innunder den norske bistandsparaplyen etter årtusenskiftet. Nylig ble landets største kullgruve åpnet i Karonga nord i landet, og det er også planer om å bygge et 50 megawatts kullkraftverk, ifølge nyhetsbloggen Mining in Malawi.

I fjor fikk landet nærmere 480 millioner kroner i bistand.

KrF i opposisjon

Innretningen på bistanden er ventet å være ett av temaene KrF tar med seg inn i de pågående regjeringssonderingen med Solberg-regjeringen. I innstillingen stiller imidlertid KrF seg sammen med opposisjon på en rekke punkter.

Blant annet er de skeptiske til regjeringens påstand om at antall land som mottar norsk bistand, har gått ned. Den borgerlige regjeringen har lenge gått i bresjen for å konsentrere bistanden om færre land for ikke å spre den for tynt. I innstillingen går det imidlertid fram at «det totale antallet mottakerland i 2017 ikke er lavere enn for tjue år siden, men faktisk litt høyere».

Ap, Sp og KrF savner også en tydeligere avklaring om partnerlandskonseptet faktisk skal medføre en konsentrasjon av ressursene om de utvalgte partnerlandene – som i dag er Etiopia, Malawi, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda, Ghana, Myanmar, Indonesia og Colombia.

I tillegg er Afghanistan, Mali, Niger, De palestinske selvstyreområdene, Somalia og Sør-Sudan på lista over partnere for stabilisering og konfliktforebygging.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mer til Afrika

Ap, Sp og KrF mener i tillegg at mer bistand må gå til landene i Afrika sør for Sahara. Siden 1988 har bistanden til denne regionen falt fra 68 til 41 prosent.

– I lys av alarmerende prognoser som tyder på at en økende andel av verdens ekstremt fattige vil befinne seg nettopp i Afrika sør for Sahara, må denne regionen prioriteres sterkere, heter det i innstillingen.

KrF og Sp vil også øke stat-til-stat-bistanden, som har nådd et historisk lavt nivå.

Les også
Forventninger til en ny regjering
Les også
Bistandsministeren skuffer
Les også
Frp-politiker ber Norge vurdere bistandskutt til «homohatere» i Tanzania
Les også
Blir ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Les også
«Justice is everyone’s business»