Symbolladd: Jimmie Åkessons tale til forsvar for forfulgte kristne i Irak ble et vendepunkt for mange kristne innvandrer-velgere, ikke minst for svenske syrianere/assyrere. Foto: Ola Torkelsson/TT/NTB Scanpix

Omstridt høyreparti splitter kristne innvandrere

De flyktet fra islamistenes terror i Irak og Syria. Nå er de redd for at konflikten følger etter dem til Sverige.

Kristne innvandrere i Sverige reagerte sterkt da ISIL (nå kalt IS) i juni angrep byen Mosul i Irak. Mange av innvandrerne hadde selv flyktet fra islamisters terror i Midtøsten. De følte det fikk skuffende lite oppmerksomhet i Sverige at kristne igjen ble plyndret, fordrevet og drept.

Så stiger Jimmie Åkesson, leder av Sverigedemokratene (SD) som mange mener er et rasistisk parti, frem på den offentlige arenaen som forfulgte kristnes forsvarer. Lørdag 2. august taler han på et valgkampmøte. Han har den arabiske bokstaven «n» klistret til jakkeslaget – en bokstav som har fått dyp symbolsk betydning etter at ISIL «n»-merket kristnes hus i Mosul.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vår tids nazisme

Åkesson adresserer talen til alle verdens islamister:

– Deres krig mot kristne i Irak, deres slakt på kristne familier, er et angrep på hele den vestlige, demokratiske sivilisasjonen. Dere kan aldri vinne. For vi er flere, sterkere og mer overbevist enn dere tror, sier han og lover å inndra all skattefinansiert støtte til svenske islamister.

– Islamismen er vår tids nazisme og kommunisme, konkluderer han.

Først ute

For en del kristne innvandrere, ikke minst for syrianere/assyrere ble talen et vendepunkt.

– Han var den første partilederen som nevnte angrepene mot kristne. Gjennom denne talen viste han at han forsto, sier Yusuf Aydin, styreleder i den syrianske TV-stasjonen Suryoyo Sat. Han tror andre politikere ofte vegrer seg for å snakke om radikalisering, fordi de er redde for å bli oppfattet som islamofobe.

– I ettertid ble talen delt av mange syrianere gjennom Facebook. Mange hadde bilde av Åkesson med «n» på telefonen sin, forteller Aydin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han kjenner ikke til at det ble gjort meningsmålinger som viser hvor stor oppslutning SD hadde blant syrianerne, men ut fra egne samtaler med folk konkluderer han med at det har vært en tydelig økning. Ved forrige valg hadde han dessuten inntrykk av at nesten ingen syrianere stemte SD.

Vegrer seg:– Mange politikere vegrer seg for å snakke om radikalisering. De er redd for å bli stemplet som islamofobe, sier Yusuf Aydin, styreleder i den syrianske TV-stasjonen Suryoyo Sat.

– Ikke innvandrer - fiendtlig

En av dem som omfavnet Sverigedemokratene, var bussjåføren Nader Helawi, som flyktet fra Irak i 2001.

– Mange som kommer fra Midtøsten sympatiserer med SD. Det merker jeg, sa Helawi til Länstidningen i Södertalje, som skrev om at den kristne irakeren drev valgkamp for landets mest omstridte parti.

Helawi avviste at SD er et innvandrerfiendtlig parti, men at de er kritisk til islamsk fundamentalisme, dét setter han pris på.

Samtidig trykte assyrernes avis Hujada advarsler: «Røsta inte på Sverigedemokraterna!» skrev Isak Betsimon (MP) og Ninos Maraha (FP) i et debattinnlegg. De hadde hørt om så mange assyrere som ville stemme på SD, at de fant det nødvendig å rope varsko. De to politikerne advarte blant annet mot SDs assimileringspolitikk som de mente ikke lar seg forene med syrianerne/assyrernes kamp for å bevare sin identitet og kultur.

– Redde, også i Sverige

ISs fremgang i Irak og Syria er ikke det eneste som skaper frykt blant kristne innvandere. Det er også økende bekymring for situasjonen hjemme i Sverige, etter at SVT og flere andre medier har rapportert om radikalisering av muslimsk ungdom i svenske moskeer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En prest som ønsker å være anonym, mener svenske politikere er både naive og feige i møte med radikal islam.

– Man tør ikke si sannheten. Ungdom blir rekruttert i svenske moskeer og sendt til Syria. Det skjer mest i Göteborg, men også andre steder. Politiet vet det, men gjør ikke noe, sier han til Dagen.

– Vi er faktisk redde, selv her i Sverige. Vi er redde for våre barns fremtid. Vi har ingen garanti for at selvmordsbombere ikke kommer hit også, sier presten.

Yusuf Aydin i Suryoyo Sat bekrefter at kirkene har økt beredskapen.

– Vi har sagt til våre forsamlinger at de må være oppmerksomme hvis det kommer mennesker de ikke kjenner når store folkemengder er samlet, sier han.

Terrorfare

Også Dioscoros Benjamin Atas, biskop i den syrisk-ortodokse kirken i Södertälje, uttrykker frykt for av kirker i Sverige kan bli angrepet.

– Det skjer ting i Europa. Terroristene er over alt. Vi lever med ulver iblant oss her også. Min nærmeste nabo kan vise seg å være en ulv, slik det skjedde i Irak. Vi vet ikke hvilken dag de vil sprenge våre kirker her også, sier han og presiserer at han ikke er imot muslimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men jeg er i mot enkelte av bevegelsene deres.

Han savner at muslimske ledere står frem og fordømmer islamistenes terror.

Når biskopen får spørsmål om hva han synes om at syrianske kristne stemmer på SD, svarer han at alle har rett til å stemme på dem de vil.

– Som kirke tar vi ikke standpunkt for noe parti. Alle parti er velkommen til oss.

– Liten risiko

Robert Halef, representant for Kristeligdemokratene i Riksdagen og selv syrianer, er ikke like forsonlig overfor dem som har stemt SD.

– Jeg føler ubehag når jeg hører om folk som slutter seg til rasistiske partier. De gjør en stor feil. Sverige er et land som ikke gjør forskjell på mennesker. De som har rett på asyl, har rett til å bli. Vi spør ikke om religion eller rase, og man kan ikke dra alle muslimer over en kam.

Halef har forståelse for at mennesker som kommer fra religiøs forfølgelse, er redd for at det samme kan skje i Sverige.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men vi bor i en sekularisert rettsstat. Jeg mener at risikoen er veldig liten for at noe skal kunne skje her.

Samtidig vil han ikke avvise terrorfaren helt:

– Vi har 80-100 personer som har reist til Syria for å føre hellig krig. Disse kan være en trussel mot demokratiet og enkeltmennesker.

Også Halef understreker at et er viktig at muslimske ledere tar avstand fra islamistisk terror.

– For gjør man ikke det, betyr det at man støtter det, sier han.

Syrianere i Sverige

«Syrianer» er en samlebenevnelse på kristne som traisjonelt har befolket deler av Øst-Tyrkia, Irak, Syria og Libanon.

En del foretrekker å kalle seg assyrere i stedet, men det er snakk om samme folk.

Forfølgelse har spredt syrianerne over hele verden. Utenfor Midtøsten bor det flest i Tyskland og Sverige.