Omskjæring inn i helsetjenesten
Omskjæring av gutter blir loveregulert og dermed også en del av det offentlige helsetilbudet. Det blir ingen reservasjonsrett.
Det sørger regjeringen for ved lovforslaget som ble lagt fram fredag.
- For å hindre at norske guttebarn utsettes for helsefare er det nødvendig med en lovregulering på dette feltet. Nå sikrer vi at inngrepet blir utført på en forsvarlig måte av kompetent personell, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ca. 2.000 guttebarn blir omskåret i Norge årlig.
Regjeringens begrunnelse er at helsefaglig omskjæring vil gjøre at gutter ikke blir omskåret av ukyndige personer under helsefarlige forhold. I lovforslaget som fremmes for Stortinget, gis spesialisthelsetjenesten ansvaret for at det finnes et tilbud om rituell omskjæring.
- For å hindre at norske guttebarn utsettes for helsefare er det nødvendig med en lovregulering på dette feltet. Nå sikrer vi at inngrepet blir utført på en forsvarlig måte av kompetent personell, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Forslaget legger til rette for at inngrepet kan gjøres på offentlige sykehus eller på private klinikker. Regjeringen foreslår å innføre egenbetaling på inngrepet.
Ingen oversikt
Debatten rundt rituell omskjæring av gutter har vært preget av spørsmålet om hvorvidt inngrepet har noen helsemessig gevinst. Ulike vurderinger av dette har gjort at sykehusene har svært ulik praksis. Helse-Øst RHF vedtok i mars 2005 å ikke lenger prioritere rituell omskjæring av gutter på grunn av inngrepets manglende medisinske indikasjon. Etter dette endret situasjonen seg generelt innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. En høring blant helseforetak og fødeavdelinger viste at de fleste ikke ga tilbud om rituell omskjæring. Etter dette finnes det faktisk ingen oversikt over hvordan og hvor de årlige 2.000 omskjæringene blir gjort i Norge.
I lovforslaget nå heter det at omskjæring som hovedregel skal utføres av lege, men det åpnes for at også andre kan utføre inngrepet dersom lege er til stede og står ansvarlig. Nødvendig smertelindring blir påbudt.
Må betale
For å tydeliggjøre at omskjæring ikke er en prioritert tjeneste, foreslår regjeringen å innføre egenbetaling. Hvor stor egenbetalingen vil bli, skal fastsettes i budsjettsammenheng etter at Stortinget har behandlet lovforslaget.
I 2005 oppga sykehusene som ikke tilbød omskjæring flere årsaker. Den vanligste grunnen var kapasitetsproblemer, dernest etiske og medisinskfaglige årsaker. I tillegg ønsket flere helsefagfolk å reservere seg mot å bistå ved inngrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det nye lovforslaget gir ingen lovfestet rett for helsepersonell til å reservere seg mot å utføre omskjæring. Høie tror ikke det skal bli problematisk:
- Jeg føler meg trygg på at spesialisthelsetjenesten kan finne fram til gode praktiske løsninger slik at inngrepet tilbys, samtidig som det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner finner det vanskelig å utføre inngrepet.
(©NTB)
