Økonomiske nedgangstider gir økt jødehat

Sammen med finanskrisen har jødehatet økt kraftig i mange europeiske land. I stabile Norge ser en ikke nødvendigvis samme trend.

Norske Øyvind Kopperud har sammen med delegater fra 52 land deltatt på verdens største konferanse om antisemittisme.

LES: Regjeringen skal lage plan mot jødehat

Forskeren fra Holocaustsenteret har vært med i en gruppe som har diskutert hvordan en skal forholde seg til antisemittismen i europeiske byer.

– Jeg merker en stor forskjell i forhold til andre konferanser jeg har deltatt på. Mens antisemittisme tidligere ble diskutert på et abstrakt plan, er mange av deltakerne nå redde for seg selv og sine familier. Konkrete hendelser har skremt representanter for europeiske jøder, sier han til Dagen i Jerusalem.

Klart bilde

I arbeidet med å registrere antisemittismen i Europa har det tegnet seg et klart bilde.

– I økonomiske nedgangstider øker fiendtlighet mot jøder. Land som er rammet av økonomisk krise har ofte også en økning i antisemittiske hendelser og styrking av rasistiske miljøer, sier Øivind Kopperud.

Et eksempel på dette er det greske partiet Gyllent Daggry. Partiet med en klar rasistisk agenda har fått plasser i landets parlament etter at finanskrisen rammet Hellas.

Muslimsk jødehat

I Frankrike og en del andre land er angrep på jøder i hovedsak utført av muslimer, men forskeren tror ikke islam alene kan forklare oppblomstringen av jødehatet.

– Det finnes helt klart antisemittisme i en del muslimske miljøer, og i ekstreme sammenhenger blir unge med ulik bakgrunn radikalisert. Men det kan være vanskelig å finne ut av hva som får en arbeidsledig, muslimsk ungdom til å delta i et angrep på jøder. Som regel er det ulike årsaker som spiller inn, sier Kopperud.

Norsk undersøkelse

Forskeren var i 2012 en av hovedpersonene bak holdningsundersøkelsen «Antisemittisme i Norge?». Nå håper en etterhvert å få på plass tilsvarende undersøkelse. Her vil en kunne se om det skjer en utvikling i nordmenns syn på jødene.

– Det er ingen grunn til å frykte en generell økning i antisemittiske holdninger i Norge. Samtidig finnes det utgrupper som kan vokse, bli mer frimodige og kanskje ty til vold, tror forskeren.

Undersøkelsen i 2012 viste at Norge langt fra er blant de verste nasjonene, slik enkelte har hevdet. Samtidig var andelen etniske nordmenn med antijødiske holdninger stor, når en tar med at Norge er et av verdens mest stabile og økonomisk vellykkede land.

– Vi må starte med oss selv. Dersom vi bare retter fokus på muslimene, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste, sier Kopperud.

Han viser til en lærer ved NTNU i Trondheim som hvert år har gått i 1. mai-tog med plakaten «Det stadige gnålet om antisemittisme er en avsporings-taktikk», og om en del samfunnsaktører som antyder at jødene sto bak 9/11. Et annet konkret eksempel er fredsforsker Johan Galtungs famøse uttalelser for et par år siden.

Under foredraget «Ti teser om 22. juli» ved Universitetet i Oslo, antydet Galtung at det kunne være en forbindelse mellom Anders Behring Breivik, Frimurerlosjen og jødene. I samme foredrag anbefalte fredsforskeren tilhørerne å lese det antisemittiske skriftet Sion vises protokoller.

– At Galtung sa dette, var ikke det mest oppsiktsvekkende. Det forstemmende var at nesten ingen norske samfunnstopper tok offentlig til orde mot disse uhyrlige påstandene. I mediene ble saken marginalisert, erindrer Kopperud.

Handlingsplan

Han mener det må bli slutt på denne formen for stillhet og han er glad for at det endelig ser ut til at en norsk handlingsplan mot antisemittisme blir realisert.

– Dette samstemmer med fokuset som har vært her i Jerusalem. Delegatene fra EU-landene ønsker å implementere lovgivning mot antisemittisme og Holocaust-fornektelse i EU og de arbeider for å påvirke Europakommisjonen, sier Kopperud.

Han mener det er viktig å fylle en norsk plan med riktig innhold.

– En må vektlegge å spre kunnskap om jødisk historie i Norge og få på plass en bevissthet om antisemittismens følger. 50 prosent av barn og unge har enten brukt eller hørt andre bruke ordet «jøde» som skjellsord, sier Øyvind Kopperud.

Han mener det er viktig å fokusere på hatkriminalitet og registrering av denne, samt at de som selv er utsatt for antisemittisme får være med å utforme handlingsplanen.