Ny dom kan styrke konvertitters rettsvern
Sverige lot være å vurdere risikoen ved retur, da en iransk konvertitt fikk avslag på asylsøknaden i 2010. Dét var galt, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) nå slått fast.
Dommen falt i Menneskerettighetsdomstolens storkammer 23. mars.
– Domstolen slår fast at konvertitters asylsøknader skal undersøkes grundig. Denne saken styrker konvertitters prosessuelle rettsvern, sier den erfarne asyladvokaten Cecilie Schjatvet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sakens hovedperson er en iransk mann som i sakspapirene blir omtalt som F.G. Han konverterte fra islam til kristen tro etter at han hadde søkt asyl i Sverige.
I første omgang ville han ikke bruke sin nyvunne tro som beskyttelsesgrunn, selv om innvandringsmyndighetene ønsket å spørre ham om dette.
Da han fikk avslag på asylsøknaden, ombestemte han seg. Men da han ville bruke konverteringen som argument for beskyttelse i ankesaken, ville ikke innvandringsmyndighetene høre forklaringen hans.
Avslaget ble gitt uten at man vurderte grundig nok hvilken risiko han ble utsatt for når han ble returnert som konvertitt.
Må vurdere risiko
Saken ble første gang behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i januar i 2014. Den gangen fikk Sverige medhold, med fire mot tre stemmer, i at de kunne sende asylsøkeren tilbake til Iran uten at dette var i strid Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 og 3.
Disse artiklene omhandler retten til liv og retten beskyttelse mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Denne dommen vakte sterke reaksjoner, også blant dommere tilknyttet EMD, fordi man mente den ikke tok hensyn til den store risikoen konvertitter blir utsatt for, siden frafall fra islam kan straffes med dødsstraff ifølge islamsk lov.
I storkammerets behandling av saken, slår de enstemmig fast at et europeisk land ikke kan sende en asylsøker tilbake til Iran uten at de på forhånd har vurdert hvilken risiko han utsettes for hvis han har konvertert til kristen tro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gjorde ikke nok
– Dommen slår fast at svenske innvandringsmyndigheter ikke gjorde nok for å utrede beskyttelsesbehovet, fordi de ikke snakket med ham om konverteringen da han var klar for det. Det ble ikke gjort noe intervju om konverteringen etter at han kom til Sverige, sier Cecilie Schjatvet, som er advokat ved Hestenes og Dramer & Co.
Les: Asyladvokat skal utrede konvertittsaker
Dommen understreker at Sverige hadde en positiv forpliktelse til å undersøke risikoen, selv om asylsøkeren ikke ville bruke konverteringen som beskyttelsesgrunn på det tidspunktet myndighetene ønsket å intervjue ham om det.
Les:Une får kritikk i rapport om konvertitter
– De kunne ikke la være å undersøke med henvisning til at han ikke benyttet sjansen da den bød seg, sier Schjatvet.
– Denne dommen er svært interessant, sier hun og viser til en langvarig uenighet som har pågått i Norge mellom advokater og NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) på den ene siden og UNE (Utlendingsnemnda) og domstolene på den andre.
– Advokatene har jevnlig hevdet at det er saksbehandlingsfeil når asylsøkere ikke får anledning til personlig oppmøte hos UNE, men dette er blitt avvist i mange dommer. Storkammerets avgjørelse gir uttrykk for at dette faktisk kan være saksbehandlingsfeil, sier hun.
Les:Advokater vil hjelpe konvertitter
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke automatisk vern
– Denne dommen slår fast statens ansvar for å gjøre en helhetlig vurdering ved retur. Man må ta inn alle relevante forhold og gjøre en vurdering om fremtidig risiko for forfølgelse, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
Han understreker at situasjonen i Iran ikke er noen hovedsak i denne saken, men har registrert at det kommer frem mye god informasjon om forholdene i landet i dommen.
– Å sende konvertitter tilbake til Iran kan medføre brudd på artikkel 3, men man sier ikke at det gjelder alle. Det er ikke slik at denne dommen vil verne alle konvertitter mot retur, presiserer Martinsen.
Les:Teori og praksis
Hardest forfulgt
Den kristne juristorganisasjonen European Centre for Law and Justice har engasjert seg i saken om den iranske konvertitten. I en rapport om iranske myndigheters behandling av konvertitter, konkluderer de med at kristne konvertitter er den hardest forfulgte religiøse minoriteten i Iran.
«Regimet forsøker systematisk å identifisere alle som har konvertert fra islam til kristen tro», skriver de og mener sjansene for å bli avslørt er store selv om man praktiserer troen i hemmelighet.
Videre skriver de: «Hvis man blir avslørt risikerer man i beste fall kontinuerlig trakassering og inngripen i privatlivet, i verste fall mishandling og død».
Organisasjonen er svært fornøyd med at konvertitten fikk medhold i EMD.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Vi ønsker storkammerets enstemmige avgjørelse velkommen», sier de i en uttalelse på hjemmesiden eclj.org.
Organisasjonen mener at dommen kan få stor betydning for de mange innvandrerne fra muslimske land som har kommet til Europa de siste årene.
«Å anerkjenne konvertitters rett til beskyttelse er en positiv ting, men det kan også være en oppmuntring til konvertering», uttaler de.
