Norsk Syria-innsats mens krigen raser
Den norske fregatten KNM Helge Ingstad ligger klar til å bistå i frakten av kjemiske stridsmidler fra Syria, men på andre fronter i Syria-krisen er det smått med framgang.
KNM Helge Ingstad befinner seg utenfor Syria, klar til å eskortere skipene som skal frakte de kjemiske stridsmidlene ut i internasjonalt farvann der de skal destrueres, og venter nå bare på klarsignal til å gå inn til den syriske havnen Latakia.
Brennhet potet
Saken om hva Norge kunne bidra med for å frata Syria landets kjemiske våpen og stridsmidler, lå som en brennhet potet på utenriksminister Børge Brendes bord da han overtok som utenriksminister sist høst.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
USA hadde nemlig bedt Norge om å bistå direkte i arbeidet med å ødelegge våpnene. Brende måtte ta en beslutning, og det måtte skje raskt.
- Saken lå på bordet da jeg tiltrådte, sier utenriksministeren i dag.
- Vi gikk inn i den saken med det utgangspunktet at her skal Norge bidra. Etter to-tre uker kunne jeg gå ut med nyheten om at det vi kunne bidra best med, var å stå for uttransporteringen, sier Brende til NTB.
120 millioner
Det er denne jobben KNM Helge Ingstad nå skal i gang med. 1.000 tonn kjemiske stridsmidler skal fraktes bort fra Syria, og Norge og Danmark har tatt på seg jobben.
Utenriksdepartementet bidrar med 90 millioner kroner til operasjonen, blant annet til å dekke deler av kostnaden for det sivile skipet, samt til den påfølgende destruksjonen av kjemikaliene og de kjemiske våpnene. Forsvarsdepartementet har fått en inndekning på 30 millioner for fregattoppdraget, ifølge Brende.
Det sivile, norske skipet «Taiko» fra rederiet Wilh. Wilhelmsen skal frakte både stridsmidlene og våpnene fra Syria til en annen havn, hvor disse flyttes over til et amerikansk fartøy for ødeleggelse.
- Destruksjonen av de kjemiske våpnene, nervegassen og sennepsgassen, vil foregå om bord på det skipet, sier Brende.
Det organiske avfallet som blir igjen etter destruksjonen, må deretter forbrennes i spesielle forbrenningsanlegg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen løsning i sikte
Det var en avtale mellom USA og Russland som påla Syria å gi slipp på sine kjemiske våpen og stridsmidler. Det skjedde etter grusomme angrep med kjemiske våpen i Syria.
Håpet var at Russland, som er Syrias president Bashar al-Assads viktigste støttespiller, nå også skulle støtte andre forhandlinger for å få slutt på borgerkrigen. Ikke minst etter at Syria ble spart for en vestlige militær inngripen, steg håpet.
Men hittil er syrernes håp møtt med skuffelser og utsettelser. En fredskonferanse er gang på gang utsatt, men nå planlagt til 22. januar. I mellomtiden har islamistiske opprørsgrupper vokst seg enda sterkere i Syria.
Brende frykter nye utsettelser, men håper man i 2014 opplever at Assad går av, og at man kan komme i gang med en politisk prosess som gir Syria en samlingsregjering. Han aner «noe mer fleksibilitet» fra Russland siden det ikke ble noen militæraksjon mot Syria.
- Men dette har nå utviklet seg til en krig hvor ulike aktører i regionen bidrar med våpen og økonomisk støtte til de som driver borgerkrigen. Det må stoppe, sier han.
12 millioner trenger hjelp
Brende beskriver Syria-krisen som «den største flyktningsituasjonen siden andre verdenskrig». I underkant av 10 millioner syrere har akutt behov for nødhjelp inne i Syria, mens 2,3 millioner har flyktet til naboland.
Høyre/Frp-regjeringen fikk mye kritikk for at den kuttet antallet ekstra Syria-flyktninger fra 1.000 til 500. Men Brende mener totalt sett det norske bidraget er vesentlig, blant annet fordi Norge er den sjette største bidragsyteren til det humanitære arbeidet, som stadig hindres av kamphandlinger.
- Det er noen forbedringer når det gjelder humanitær assistanse. Men det store bildet er at ti millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i Syria, og vi når ikke fram til dem, sier Brende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi er fortsatt i en uakseptabel situasjon når det gjelder humanitær tilgang. (©NTB)
