Norsk støtte til trosfrihet i Tyrkia

Forskeren Mine Yildirims mål er et Tyrkia med større rom for religiøse minoriteter. Med Den Norske Helsingforskomité i ryggen, håper hun å nå dette målet.

Det er ikke lett å hevde sin rett hvis man er armensk kristen, alevi-muslim eller bahai blant 80 millioner tyrkere, der de aller fleste er sunnimuslimer.

Den tyrkiske forskeren Mine Yildirim håper å gi minoritetene en sterkere stemme. Hun har hatt et engasjement for religionsfrihet i mange år. Nylig leverte avsluttet hun en doktoravhandling med fokus på menneskerettigheter i Tyrkia. Nå er hun engasjert av Den Norske Helsingforskomité til å lede et treårig prosjekt i hjemlandet, finansiert av norsk UD.

- Prosjektet kan ses i sammenheng med UDs satsing på minoriteter - og da særlig religiøse minoriteter, sier Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Modell-funksjon

Prosjektet skal ha fokus på religionsfrihet for alle grupper. Mine Yildirims jobb blir å overvåke, rapportere og danne nettverk av enkeltpersoner og organisasjoner som er opptatt av disse spørsmålene. Hun skal også komme med forslag til politiske endringer.

- Etter tre år har vi forhåpentligvis fått på plass en selvstendig organisasjon som er spesialisert på religions- og livssynsrettigheter. Det er stort behov for dette i Tyrkia, mener Ekeløve-Slydal.

- Lykkes man i å etablere sterkere rettigheter på dette området, kan det også få konsekvenser for andre land i regionen, fordi Tyrkia har en modellfunksjon.

Nasjonalisme

Den tyrkiske nasjonalismen er sterk og nært koblet til islam, selv om staten er sekulær. De religiøse minoritetene blir ofte møtt med skepsis, og noen ganger med direkte fiendskap. Dette har blant annet alavi-muslimene fått merke, som kjemper for retten til å ha egne gudshus.

Også den lille, protestantiske minoriteten, som stort sett består av konvertitter, kjemper en seig kamp for å kunne møtes på lovlig vis. Flere av dem er blitt truet på livet. I 2007 ble tre kristne drept i en bokhandel i Malatya.

Et annet eksempel er Mor Gabriel-klostret, det eldste syriakisk-ortodokse klostret i Tyrkia, som slåss mot myndighetenes forsøk på å konfiskere jorden deres.

Antisemittisme

Mine Yildirim erkjenner at utfordringene er mange.

- Alle minoritetene har sine utfordringer. Det handler om alt fra å få lov å etablere egne møteplasser og få utdanne sine egne religiøse ledere til samvittighetsnekting og retten til å vise sin tro offentlig - blant annet ved å bære hodesjal.

- Den jødiske minoriteten, for eksempel, melder om at antisemittismen har økt etter at forholdet mellom Tyrkia og Israel ble dårligere. De strever også med å få tilbakeført eiendommer som staten har overtatt.

- Også ateister og agnostikere har problemer. De er bekymret for at Departementet for religiøse saker, Diyanet, vil fremme en islamisering av samfunnet.

Toleranse

Tyrkia har i prinsippet religionsfrihet, men Gunnar Ekeløve-Slydal påpeker at landet ikke har skrevet religionsfriheten systematisk inn i lovverket.

- Å få full rettslig status for ulike religiøse grupperinger vil være et viktig steg fremover. Vår erfaring er at minoritetene sliter fordi de ikke har sterk nok juridisk status, sier han og nevner problemer med eiendom, retten til å drive internasjonalt samarbeid, og retten til å kunne velge egne religiøse ledere som eksempler.

- Vi må jobbe for mer toleranse og avpolitisering av religionen. Man må få aksept for at folk kan tro på ulike ting, uten at de er dårligere mennesker av den grunn, sier han. dagen