Norge struper pengehjelp til «LHBT-frie soner» i Polen
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) nekter å gi økonomisk bistand til kommuner i Polen som har erklært seg som LHBT-frie soner.
Det begynte i Swidnik, et fylke i de tradisjonelt konservative områdene sørøst i Polen.
I mars 2019 vedtok fylkestinget i Swidnik en resolusjon der området ble erklært som en sone «fri for LHBT-ideologi». I ettertid har mer enn 100 polske byer, kommuner, fylkeskommuner og provinser vedtatt lignende erklæringer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at hun vil ta Norges økonomiske muskler i bruk for å svare på utviklingen. Det å erklære seg som LHBT-ideologifri sone er uforenlig med å motta pengestøtte gjennom EØS-midlene, fastslår hun.
– Vi har et godt samarbeid med Polen om EØS-midlene, sier Eriksen Søreide til NTB.
– Men vi setter også noen tydelige grenser for hva norske EØS-midler kan og skal gå til.
Juridisk utredning
Eriksen Søreide forteller at Utenriksdepartementet nylig bestilte en juridisk utredning fra FMO, som er EØS-midlenes sekretariat i Brussel, for å få vurdert hva man kunne gjøre i saken.
Basert på denne utredningen har Utenriksdepartementet konkludert med at det ikke vil være i tråd med regelverket for EØS-midlene å gi prosjektfinansiering til fylker og kommuner i Polen som har erklært seg som LHBT-ideologifrie soner. Dette begrunnes med at erklæringene kommer i konflikt med det felles europeiske verdigrunnlaget som EØS-prosjektene skal bygge på.
Så lenge erklæringene står ved lag, vil de LHBT-ideologifrie sonene derfor ikke motta penger fra Norge.
– Vi ønsker jo å støtte opp om en politikk for mangfold og frihet, sier Eriksen Søreide.
– Derfor har vi vært veldig klare på hva vi tenker rundt dette, og vi håper at Polen endrer sin politikk, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Konfliktfullt
Norge og EØS-partnerne Island og Liechtenstein har ennå ikke formelt orientert Polen om beslutningen. Men spørsmålet er blitt mye diskutert i møter med polske myndigheter, ifølge utenriksministeren.
– Jeg antar at Polen vil være uenig. Det er de for så vidt i sin fulle rett til. Men menneskerettigheter er universelle. Alle stater har en forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene, og seksuell orientering er en helt klar del av dette. For oss er det viktig politikk, sier hun.
Norge har tidligere vært i konflikt med Polen om den delen av EØS-midlene som skal gå til sivilsamfunnet. Norge har insistert på at disse pengene ikke skal underlegges politisk kontroll fra den polske regjeringens side.
I februar i år trakk Norge seg dessuten fra et program for justissektoren under EØS-midlene på grunn av politisk press mot domstolene i Polen.
Største mottaker
De økonomiske konsekvensene av grepet Norge nå tar, kan bli store.
Polen er største mottaker av EØS-midler, med en pott på 809,3 millioner euro for perioden fra 2014 til 2021. Det tilsvarer nærmere 8,9 milliarder kroner med dagens kurs.
I et skriftlig svar til Stortinget om saken trekkes byen Krasnik fram som eksempel. Krasnik erklærte seg som LHBT-ideologifri sone i mai 2019. Ifølge den polske nettavisa OKO.press kan konsekvensen bli et tap på 3–10 millioner euro når pengehjelpen til byen nå settes på vent.
Norge vil derimot fortsette å støtte sivilsamfunnet i LHBT-ideologifrie soner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kommuner som ligger i fylker eller provinser som har erklært seg LHBT-ideologifrie, men som ikke selv har vedtatt slike erklæringer, vil heller ikke bli omfattet.
(©NTB)
