Nå skal unge religiøse medietrenes
Flere unge troende burde engasjere seg i samfunnsdebatten, mener katolikk Henrik Greve. PR-eksperter er enige.
– Mange samfunnsrelaterte spørsmål og debatter kunne hatt godt av et kristent blikk, sier Henrik Greve, generalsekretær i Norges Unge Katolikker (NUK).
Denne helgen skal han på det årlige ungdomsseminaret i regi av Ung Dialog ogSamarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lørdag er det lagt opp til egne foredrag om medietrening, hvordan bruke sosiale medier på en smart måte, og hvordan engasjere seg i samfunnsdebatten.
De unge som skal trenes kommer fra ti ulike tros- og livssynssamfunn, alt fra kristne til hinduer og humanetikere.
Ikke flinke
På NUK-kontoret i Oslo sentrum gleder de seg.
– Dette er kjempespennende, sier Kim Anh Le, organisasjonskonsulent i NUK, som også kommer.
Greve ønsker at organisasjonen deres skal bli mer tydelig og synlig i media.
– NUK har i alle fall ikke vært veldig flinke på det, sier han.
– Hvilke konkrete saker tenker du på?
– Alle saker hvor kristen moral og etikk kunne vært naturlig å uttale seg om.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Intern sjargong
– Det er viktig å bli bevisst på hva som er et godt mediebudskap og hvordan en utvikler dette, sier kommunikasjonsrådgiver Håvard Kleppa i Burson-Marsteller.
Han er en av flere foredragsholdere på seminaret, og skal snakke om hvordan man kan få medias oppmerksomhet.
Greve mener det er fornuftig å samle både kristne og andre trossamfunn til slike seminarer, da mange av dem kan bli viktige ressurspersoner og kanskje ledere i framtiden.
– Vi er ulike, men har også mange likheter som religiøse minoriteter i Norge. Vi har litt de samme erfaringene med å vokse opp i Norge og tilhøre et minoritets-trossamfunn.
Brobygging
Men hvorfor trenger de unge medietrening?
– Unge tros- og livssynsengasjerte kan møte utfordringer slik som å måtte stå til ansvar for betente saker som knyttes til religion. Vi bruker seminaret til å snakke om hvordan å uttrykke seg konkret og konsist i det offentlige ordskiftet, sier Irene Incerti-Théry, styreleder i Ung Dialog.
Hun er opptatt av at det brobyggende arbeidet de tros- og livssynsengasjerte unge driver med, sjelden synes i media.
Kleppa peker på at religiøse miljø ofte har en intern sjargong som ikke nødvendigvis er så lett å forstå for dem som ikke deler samme overbevisning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Dermed kan man kan lett komme i situasjoner der man må forsvare og forklare, og da er det lurt å ha tenkt igjennom på forhånd hvor grensene går. Det kan være lurt ikke å være for bastant – med mindre man ønsker å framstå som unyansert og med svart/hvitt-tankegang, sier Kleppa.
Flere stemmer
Greve i NUK mener det er for få unge stemmer fra tros- og livssynsgrupper i offentligheten.
– Det kunne med fordel vært flere. Man har en jobb å gjøre mange steder, man kan godt bli synligere. Det enkleste er ofte å sitte rolig i båten, sier han.
Kleppa mener det er bra for hele samfunnet å få flere livssynsbaserte stemmer.
– Slik blir samtalen mer nyansert, ytringskulturen bedre og vi bygger opp større respekt for hverandre, sier han.
Redde for media
Trond Albert Skjelbred er enig. Han er partner i kommunikasjonsbyrået NOR PR og gav nylig ut en bok om verdier og prinsipper innen kommunikasjon.
– Å få et innblikk i denne verdenen, hvilke rettigheter du har, hva journalistene setter pris på, hvordan de tenker og arbeider, samt å få innspill til hvordan du kan fremme ditt budskap, vil gjøre at flere tør å ytre meningene sine, sier Skjelbred.
PR-tips
Her er Skjelbreds tips til personer fra minoritetsgrupper som ønsker å engasjere seg i samfunnsdebatten:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
• Spiss budskapet ditt, få frem det mest sentrale. Da når du lettere ut til folk. Formuler deg presist. Mediene har begrenset med plass.
• Du bør sparre med andre, slik som venner og familie, slik at åpenbare feil, haltende argumenter og lignende lukes vekk. Ellers blir det lett for meningsmotstandere å ta spilleren, og ikke ballen.
• Det er uten tvil risikofylt å engasjere seg i samfunnsdebatten med noe majoritetsbefolkningen ser på som politisk ukorrekte standpunkter. Desto viktigere er det at man tør å stå frem, både for å få egne meninger utfordret, og for å kunne påvirke samfunnet til å se problemstillingen fra en annen vinkel.
Her er Kleppas tips:
• Tenk på hvem du til en hver tid vil snakke til. Hvem er målgruppen? Hva er det du vil oppnå? Kan budskapet mitt virke støtende? I hvilken grad engasjerer det du har på hjertet? Forstår folk det du sier?
