– Mulig for flere å plante menighet

Kirke-Norge trenger folk som småbarnsforeldrene Rebekka (30) og Sæbjørn (33). De vil vise at man kan starte menighet på en måte som gjør at «alle» kan få det til.

De første årene i vårt årtusen var det 26 menighetsplantinger i året i Norge. Siden er det i snitt plantet bare drøyt seks menigheter i året. Nå starter snuoperasjonen.

Ekteparet Dvergastein Dahle står midt i et planteprosjekt i Sandefjord, for andre gang i livet. Den første erfaringen fikk de da de var med å starte United i Oslo.

Sterk nedgang

Det er åpenbart at kristne organisasjoner og kirkesamfunn har behov for å finne mennesker som dette unge paret. Etter glansperioden tidlig på 2000-tallet, har det vært kraftig nedgang i antallet menighetsplantinger de siste tolv åra. Dette viser undersøkelsen som i går ble lagt fram avSendt Norge, arvtakeren etterDawn Norge.

I går møttes 130 motiverte menighetsplantere fra 15 medlemsfellesskap på Gardermoen for å sette ny fart i arbeidet med kirkeplantinger igjen. Blant dem var ekteparet Dvergastein Dahle – og datteren Sara på syv og en halv måned. Storebror Lukas fikk ikke bli med.

Klar statistikk

De første fem åra i det nye millenniet var det god fart på menighetsplantingen, særlig blant de fri- og lavkirkelige organisasjonene og trossamfunnene i Dawn/Sendt-samarbeidet.

I årene 2000 til 2004 ble det plantet 129 forsamlinger, viser statistikken. Så faller tallet raskt. I perioden 2005-2009 ble det plantet bare 40 menigheter, ifølge Dawns undersøkelse fra 2010.

Nå foreligger tallene for de påfølgende årene. Fra og med 2010 og medregnet 2016 som snart er omme, er det plantet 37 menigheter. Det vil si at det kraftige fallet nesten er bremset, men at trenden ikke er snudd.

Det er en indikasjon på bedre tider at 38 nye forsamlinger alt er prosjektert, men statistikken har en skyggeside: Mange unge menigheter er også lagt ned siden 2000. Til og med i fjor er 23 av i alt 206 nye fellesskap fra 2000-tallet forsvunnet. I tillegg er 81 enda eldre menigheter borte.

Sendt understreker at tallene ikke gir et fullstendig bilde, og at en rekke migrantmenigheter og uavhengige fellesskap ligger utenfor statistikken. Likevel er den nedadagående trenden udiskutabel.

Netto nedgang

I miljøet er den store oppdagelsen etter årets undersøkelse at det er netto nedgang i antallet menigheter i frikirkeligheten, tross iherdig planting i en årrekke.

– Det plantes en god del, men det legges ned mer enn det plantes. Det er absolutt mange som er i gang nå, og det er sikkert 50 nye prosjekter underveis fra 2014 og framover. Det skjedde noe etter konferansen det året. Men det legges også mye ned, sierØivind Augland til Dagen.

– Hvordan vurderer du situasjonen?

– Vi må ta inn over oss alvoret. Spissinga nå med Sendt Norge kan hjelpe oss å få et sterkere fokus. Samlingen her på Gardermoen er et læringsnettverk hvor vi er enda tydeligere enn før på iverksettingen og det praktiske. Og vi kommer til å ha denne typen samlinger hvor vi er sammen 30 timer i strekk hver høst de neste fire årene, sier Augland.

Han er nå over i internasjonal sektor og har overlatt tømmene i det norske menighetsplanterarbeidet tilØystein Gjerme. Om situasjonen i Norge sier Augland:

– Jeg tror det er store muligheter. Vi trenger å gi dette enda mer over til den yngre generasjonen, det vil si folk mellom 20 og 35 år. Det vil være viktig for arbeidet framover.

– Du depper ikke over statistikken?

– Nei, men det er viktig å være ærlig. Det er mange menigheter som er små og som ikke vokser. Mange av dem vil dø. Vi kommer til å legge ned et titalls forsamlinger hvert år framover. Derfor er det enda viktigere enn før å øke oppmerksomheten om nyplanting.

I fullt arbeid

I Sandefjord leder Rebekka Dvergastein Dahle og mannen Sæbjørn et menighetsprosjekt mens de begge har fulle jobber – og to små barn. Begge har erfaringer fra ulike kirkesamfunn, og Rebekka er ansatt iFrikirkens barne- og ungdomsarbeid mens hun altså er med og leder et prosjekt iMisjonskirken.

Tross ung alder, er de begge erfarne menighetsbyggere etter arbeidet med United som senere ble med iPinsebevegelsen. Begge har utdannelse i praktisk teologi fraAnsgarskolen. Det var også der de møttes etter at Sæbjørn ble kristen i en lokal misjonsmenighet.

– Vi kjenner oss kalt til å plante menigheter, og det var god læring å være i United-miljøet. Mye av det vi lurte på da vi ble med der, ble tydeligere underveis, sier Sæbjørn.

Fem par

Sandefjord-prosjektet har vart et par år. Håpet er etter hvert formell menighetsetablering.

– Vi er fem par som samles. Til å begynne var det bare oss, sier Sæbjørn som jobber i en lokal bedrift. Det er en del av tankegangen å ha helt vanlige jobber.

– Vi prøver å leve på en måte som smitter. Skal Guds rike gå fram, må vi innse at det ikke er opp til pastoren eller menighetens ansatte. Det er opp til absolutt alle. Vi tar ikke av og på oss kristenhatten, men har den på hele tiden, sier Sæbjørn som tror mange etablerte kristne ikke er vant med å tenke slik.

Han sier det er svært viktig for dem å finne enkle løsninger.

– Vårt prosjekt handler ikke om å skape en viss aktivitetsmengde. Når vi møtes, er det i enkelhet. Vi planlegger og kommuniserer via SMS og møtes hjemme i en stue med enkel bevertning. Det er et mål at når folk ser på oss, skal de ikke tenke at dette kunne de aldri ha klart selv. Menighetsplanting er spennende. Om det ikke er noe for absolutt alle, er det likevel noe for flere enn vi ofte tror, mener Sæbjørn Dvergastein Dahle.