Montenegros provestlige regjering kan stå for fall

Montenegros president Milo Djukanovics parti DPS kan komme til å miste regjeringsmakten for første gang siden 90-tallet, viser resultater fra helgens valg.

Djukanovics sosialistiske DPS fortsatt er landets største parti etter valget, der det fikk rundt 35 prosent av stemmene.

Men den største opposisjonsalliansen, For Montenegros framtid, får nesten 33 prosents oppslutning, og sammen med to andre allianser, som fikk henholdsvis 12 prosent og 5 prosent, har de sverget å slå seg sammen for å velte DPS.

Ifølge valgobservatøren Cemi kan opposisjonspartiene få til sammen 41 av nasjonalforsamlingens 81 seter.

Det vil i så fall være et politisk jordskjelv for landet med om lag 620.000 innbyggere. Siden Montenegro brøt ut av Jugoslavia på 1990-tallet, har DPS aldri tapt et valg.

Djukanovic, som har vært president i fire perioder, er imidlertid ikke på valg før i 2023.

Stor splittelse

Nå venter en tid med intensive forhandlinger. Det er et stort sprik politisk mellom de tre opposisjonskoalisjonene, fra konservative og nasjonalistiske proserbiske partier til en liberal gruppe.

I en uttalelse mandag sa koalisjonslederne at de vil danne en «ekspertregjering» for å lede landet og samle det tross store ideologiske skiller. De lovet også å fortsette arbeidet med å ta Montenegro inn i EU.

Tusenvis av opposisjonens støttespillere har mandag begynt å feire det de sier er en valgseier. Med både montenegrinske og serbiske flagg samlet proserbiske støttespillere seg utenfor den største kirken i hovedstaden Podgorica, før de kjørte rundt omkring i byen, tutet og ropte slagord mot Djukanovic.

«Godt nytt for demokratiet»

– Spekteret er så bredt at det er uunngåelig med uenigheter, og spørsmålet er om en ny regjering vil være i stand til å overkomme disse spenningene, sier professor Florian Bieber ved universitetet i Graz til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge ham er valgresultatet uansett «gode nyheter for demokratiet». Montenegro ble nylig oppført som et såkalt «hybridregime» av menneskerettsorganisasjonen Freedom House.

Betegnelsen brukes om land som på papiret har demokratisk styreform, men som ifølge organisasjonen har såpass sterke autoritære trekk at det ikke lenger er et ekte demokrati. Freedom House la Djukanovics «autoritære» styresett til grunn.