Misjonsmarken til Romerike

Bibelskole er ikke lenger bare for ungdommer vokst opp i norske, kristne hjem.

Dagen er i lokalene tilOslo Kristne Senters bibelskole. Før undervisningen begynner, summer det i ulike språk. Det veksler mellom tagalog, engelsk og norsk. I salen, som har plass til rundt 80 elever, sitter en kvinne i en boks og simultanoversetter til engelsk.

Dagen har tidligere skrevetat hver tredje elev ved landets største bibelskoler er utlendinger. Her på Kjeller er det store flertallet fra utlandet.

– Hele verden kommer til Norge. Misjonsmarken har kommet hit. Jeg ser på dem som en velsignelse, sier rektor Roberto Opheim.

I flere år var søkertallene til Oslo Kristne Senters bibelskole fallende. Flere i det samme karismatiske landskapet hadde etablert seg med bibelskoler, og mange ungdommer reiste utenlands. SpesieltHillsong lokket tilbibelskole i Australia.

I 2013 skjedde det plutselig et hopp i antall søknader. Det var utenlandske navn, mange fra Filippinene.

I salen lærer bibelskoleklassen om kultur. Lærer Øyvind Ramslien snakker om hvor viktig det er med gjestfrihet, at de som kommer til menigheten skal føle seg godt tatt imot. Han forklarer om det som har blitt kjent som «OKS-koden«, den overstrømmende vennligheten og gjestfriheten som menighetene tilhørende Oslo Kristne Senter er kjent for.

– I Guds menighet skal det være en strøm av kjærlighet som blåser hatten og barten av de som møter den. De som ikke tror skal se at det er noe spesielt der.

Elevene, de fleste av øst-asiatisk opprinnelse, lytter andektig. Ingen stiller spørsmål eller rekker opp hånden.

Plutselig innrykk

Rektor Roberto Opheim banker lett i bordet mens han blir intervjuet av Dagen.

– Vi har ikke justert undervisningen, så elevene må kjøpe den pakken. Vi har veldig tro på den lokale kirken og snakker mye om menighetsbygging.

Tilbake til 2013: «Oi. Hva skjer nå», tenkte bibelskolelæreren da han så de nye søkerne.

Ganske raskt ble det klart at ryktet hadde spredd seg om muligheten til å få et år ekstra i Norge for utlendinger som jobber som au pair eller studerer i Norge.

«Jeg hørte om muligheten til å studere på bibelskole fra venner», var det noen som fortalte.

«Jeg kjenner noen i Norge som fortalte at man kunne få et år på bibelskole», var det andre som sa.

Noen hadde vært inne og sjekket nettsidene til OKS.

«Vi har sett at dere er en annen skole enn andre typer skoler», var det noen som sa.

Før opptak foretar skolen individuelle samtaler med alle søkerne. De ønsker motiverte elever som forstår hva det innebærer å gå på bibelskole. Rektor Opheim er likevel ikke i tvil om hva som lokker mange av søkerne: Et år ekstra i Norge. For noen kan det være nok til å skaffe seg en jobb, finne seg en ektemann eller kone. Få sjansen til et nytt liv i Norge.

– Vil bli i Norge

En av de som ønsker nettopp det, er Jen Bagasbas fra Manila. Hun har vært to år i Norge som au pair og har jobbet for en norsk familie. Nå har hun begynt på bibelskolen på Kjeller. Hun legger ikke skjul på at ønsket er å få oppholdstillatelse.

– Jeg vil helst bli her i Norge og ser etter en jobb. Helst vil jeg finne en kirke der jeg kan enten jobbe eller være frivillig.

Hjemme på Filippinene har hun gått i Victory Church , en evangelisk-filippinsk megakirke. Hun kjenner seg igjen i forkynnelsen og stilen i gudstjenestene er heller ikke fremmed. Men i Norge er forholdene mindre.

– Det er mange flere fattige på Filippinene. Så vi når ut til mange flere.

Menigheten hjemme har 110.000 medlemmer. Oslo Kristne Senter har store og rommelige lokaler etter norsk målestokk, men blir små i forhold.

– Vi tjener den samme Gud. Jeg er her fordi jeg forventer å lære mer om Bibelen.

Dagen møter Jen i lunsjpausen. Hun sitter sammen med skolekamerater fra Filippinene. De norske elevene sitter på et annet bord.

– For meg går det bra, siden jeg snakker norsk. Nordmenn kan være litt snobbete noen ganger. Men vi filippinere er veldig åpne og snakker med alle.

Jen smiler bredt.

– Veldig interessant

Rundt det norske bordet prater Tabita Daniela Husvik (20) og Aleksander Egge (22) over matpakken. Begge har bakgrunn fra OKS-menigheter. De synes det er spennende med internasjonale medstudenter.

– Jeg synes det fungerer veldig greit med undervisningen siden den er simultanoversatt, sier Husvik, som går første året på bibelskolen.

Aleksander har gått ett år allerede og har begynt på lederlinjen.

– Det var like mange filippinere som nordmenn det første året. Jeg synes egentlig det var veldig interessant. De har en helt annen kultur.

Selv om det store flertallet elever på bibelskolen er utenlandske synes ikke de to at det går ut over miljøet.

– Vi er femten fra Norge. Jeg tror det ville vært annerledes om det var fem.

Blitt internasjonale

Men rektor Roberto Opheim ønsker seg flere norske elever.

– Vi er jo ingen internasjonal bibelskole, men har blitt det i praksis. Målet er å ha halvparten norske elever, så det er der vi må sette inn støtet.

Han er klar over at det i politiske miljøer er en bekymring for at bibelskolene blir misbrukt av utlendinger som bare ønsker et år ekstra i Norge og at meningen er at de som går på skolene skal styrke de lokale menighetene.

– Vi tok opp situasjonen medKristne Friskolers Forbund og lurte på hvordan vi skulle forholde oss til dette. De innkalte bibelskoleledere til samling og vi hadde møter medUtlendingsdirektoratet. Men så vidt vi kan skjønne gjør vi ikke noe galt.

Katolsk tradisjon

Den nye situasjonen skaper også nye forviklinger. For et år siden skapte det oppstyr daUlf Ekman, som har bakgrunn fra trosbevegelsen som Oslo Kristne Senter springer ut fra, konverterte til katolisismen. Nå sitter filippinske katolikker på skolebenken på Bibelskolen.

– De er nysgjerrige og kommer med et åpent sinn. Mange av dem har vokst opp med en katolsk tradisjon, men uten å ha et veldig bevisst forhold til det.

Opheim forteller om elever som noe nølende observerer lovsangen og tilbedelsen de første ukene på skolen. Så kaster de seg inn. Han innrømmer at det er vanskelig å få til det sosiale samspillet mellom norske og utenlandske elever, men mener de får det til.

– Noen kommer hit helt klart for å få opphold i Norge. Vi ser at noen gifter seg.

Varslet myndighetene

Problemfritt er det likevel ikke, og skolen holder nøye opptelling over fremmøtet. Flere ganger har Utlendingsdirektoratet blitt varslet om elever som ikke møtte opp til timer. Disse risikerer å bli kastet ut av landet.

– Det har vi gjort rundt ti ganger.

Mening

Navet i bibelskolen er at elevene skal få et dypere forhold til Gud. Opheim forteller om tilbakemeldingen fra en av elevene fra Filippinene.

«Før var livet helt håpløst. Nå har jeg funnet en mening.»

Opheim haster videre for å undervise andreklassingene. På lederlinjen er siktemålet at elevene skal bli pastorer, ungdomsledere og menighetsplantere. Der er det bare norske elever.