Minnes jødiske naboer
Ti jøder som ble hentet i sine hjem på Møhlenpris i Bergen, kom aldri tilbake fra nazistenes konsentrasjonsleire. Nabolaget hedrer dem hvert år.
Regnet pøser fra den beksvarte novemberhimmelen og plasker mot asfalt og brostein. Det er torsdag kveld, kuling i kastene og mest fristende å holde seg innendørs. Bergenserne er på vei inn i det som skal bli en av høstens våteste netter. En flokk innbyggere og støttespillere har likevel stilt seg opp ved Møhlenpris skole for å gå i fakkeltog. Flere strever med å holde ilden levende, noen forgjeves.
Forteller historie
For 20. år på rad samles de for å minnes de ti jødiske medborgerne som ble arrestert høsten 1942 og vinteren 1943, og endte sine liv i tyske gasskamre. Ytterlige tre jøder ble arrestert i bydelen, men de ble sittende fengslet i Norge og overlevde krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De frammøtte går fra adresse til adresse der jødene bodde. På hvert sted tennes det lys. En elev ved Møhlenpris skole leser opp navn, fødselsdato og dødsdato gjennom en megafon. Historiker Per Kristian Sebak, som er direktør ved Bergen Sjøfartsmusem og har tatt doktorgraden på jødenes historie i Bergen, tar så over roperten. Han fyller ut med informasjon om livsløpet til dem i dette strøket som ble ofre for nazistenes masseutryddelse.
– Jeg har deltatt fire-fem ganger, sier Elin Lunde på vei gjennom Welhavens gate i den dystre og fuktige høstkvelden.
Selv er hun oppvokst på Laksevåg, som ligger på den andre siden av Puddefjordsbroen, men som barn var hun mye på Møhlenpris.
– Jødene utsettes for mye negativ oppmerksomhet i dag. Det er viktigere enn noen gang at vi stiller opp for dem, sier hun.
Venninnen Ingfrid Mjaavatten bor ikke i Bergen, men synes det er fint å delta når hun er på besøk.
– Jeg synes det er flaut at Norge støttet oppunder Holocaust, sier hun.
Glad for barn
Våte sko og støvler subber videre mot det siste stedet der det skal tennes lys. Det ligger nedenfor Sjøfartsmuseet, like ved universitetsområdet på Nygårdshøyden.
– Det er viktig å minnes det som skjedde, sier Møhlenpris-beboer Knut Georg Flo, som også forteller at han er interessert i lokalhistorie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han påpeker at det i fjor ble lagt ned såkalte snublesteiner ved adressene der jødene bodde. Når man har konkrete navn å feste hendelsene til, tror Flo at det også er lettere å huske det som skjedde.
På Menneskerettighetenes plass holder den ferske byrådslederen Harald Schjelderup (Ap) appell. Han minner om at hele 737 jøder ble deportert fra Norge til Tyskland under krigen, og at bare 26 av dem kom tilbake. Av jødene som ble sendt av gårde, bodde 17 i Bergen, og elleve på Møhlenpris. Den ellevte, som det ikke er lagt ned snublestein for, ble tatt i Oslo.
– Det er spesielt kjekt å se så mange barn, sier Schjelderup.
Han understreker at hensikten med arrangementet er todelt: For det første å minnes det som skjedde, for det andre å styrke samholdet og sikre at Bergen er en åpen og inkluderende by.
– Jødeforfølgelse ser vi fortsatt i Europa, og jødehets skjer i Norge, sier Schjelderup.
Han oppfordrer også til å ta imot dagens flyktninger på en god måte. Etterpå er en dryppende våt Schjelderup takknemlig for at han fikk delta.
– Jeg er veldig glad for at jeg fikk gjøre dette i min første måned som byrådsleder, sier han til Dagen.
Ikke fjernt
Skoleeleven Lea Kristine Andersen Kavli var et av barna som deltok med lesning av minneord underveis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg synes det er viktig å vise at vi støtter opp om minnet til jødene som bodde her, sier hun. Leah Kristine forteller at hun takket ja til å bidra da læreren spurte.
Vanligvis blir markeringen avsluttet med en jødisk bønn på Menneskerettighetenes plass som synges av Paul Goldstein. Han er født i USA og kommer fra en familie med røtter i Ukraina, men er gift med en norsk kvinne og bor på Sotra. Den intense nedbøren gjorde at bønnen ble flyttet inn i Raftohuset, der det hvert år holdes et foredrag i tilknytning til marsjen, i år ved filmskaper Nina Grünfeld. Hun er aktuell med boken og filmen «Ninas Barn» om det jødiske barnehjemmet i Oslo.
Gunnar Wiederstrøm i 26. november-komiteen var etterpå godt fornøyd med arrangementet.
– Det er ganske enestående at 50-60 mennesker stiller opp i dag. Det er rørende og gripende, og bringer minnet om Holocaust inn i vårt nabolag, sier han.
– Vi innser at det som skjer av vold, drap, terror og menneskerettighetsbrudd i dag, også har skjedd veldig nær oss, sier Wiederstrøm.
