Milliardplan skal stagge strømmen

Lederne i EU stiller seg bak en handlingsplan som kan gi Tyrkia betydelige innrømmelser mot å bidra til at strømmen av migranter og flyktninger til Europa stagges.

Torsdagens EU-toppmøte i Brussel ble avsluttet med en lang diskusjon om den europeiske flyktningkrisen. Stats- og regjeringssjefene i Unionen endte debatten først over midnatt med å hilse velkommen en felles handlingsplan med Tyrkia.

Det er EU-kommisjonen som har forhandlet fram planen med tyrkerne for hvordan de mot pengestøtte og politiske insentiver skal bidra til å stagge strømmen av flyktninger og migranter til Europa.

– Dette er et viktig skritt, sier EU-president Donald Tusk til pressen i Brussel.

– Men la meg understreke at en avtale med Tyrkia kun gir mening om den bidrar til å begrense tilstrømningen av flyktninger.

Pengestøtte

Planen innebærer at Tyrkia får «betydelig» økonomisk støtte. Det kan dreie seg om inntil 3 milliarder euro, nesten 28 milliarder kroner etter dagens kurs.

– Vi erklærer oss rede til å dele byrdene med Tyrkia, sier Tysklands statsminister, Angela Merkel.

Videre legges det opp til fortgang i visumliberaliseringen for tyrkere i EU. Men det gjøres med forbehold om at Ankara lever opp til sin del av handlingsplanen, samt lever opp til kravene EU stiller for en liberalisering.

Det kan også bli åpnet nye kapitler i tyrkernes langvarige medlemskapsforhandlinger med EU.

Kontroll

Tyrkia lover på sin side å styrke grensekontrollen og innføre andre tiltak som stagger tilstrømmingen av flyktninger og migranter til Europa. Blant annet gjelder det å bedre forholdene for de mange asylsøkerne som befinner seg i landet.

Tysklands statsminister Angela Merkel understreker at konkrete detaljer i planen gjenstår.

– Vi må komme opp med et veikart og en tidsplan på våre og Tyrkias forpliktelser, sier statsministeren før hun selv besøker Ankara søndag.

– Samarbeidet går ut fra en klar forventning om fortsatt reformering og en fordypet demokratisering, understreker svenske Stefan Löfven ifølge TT om EUs krav til Tyrkia.

Etterlevingen av handlingsplane skal vurderes til våren.

Nøkkelrolle

Tyrkia huser over 2 millioner syriske flyktninger og er et viktig transittland for dem som vil ta seg videre til Europa. Tyrkias nøkkelrolle i håndteringen av flyktningkrisen har gitt landet gode kort i forhandlingene med EU.

Men Tyrkia har et komplisert forhold til Unionen. Forhandlinger om medlemskap startet så langt tilbake som i 2005, 18 år etter at tyrkerne først søkte. Prosessen går svært langsomt med harde EU-krav om betydelige reformer og bedringer i menneskerettigheter og styresett.

Ankara øyner nå muligheten for et mer samarbeidsvillig EU.

Landet er gått fra et «menneskerettslig hundehus til ettertraktet partner», skriver Financial Times.

Gjensidige interesser

– Det er gjensidige interesser hos Tyrkia og oss som blir kombinert. Det vil bidra til å lette presset mot Europas grenser, sier Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen om den nye handlingsplanen ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Men han understreker også at EU ikke vil gå på kompromiss med kravene om at Tyrkia skal overholde menneskerettighetene.

– Avtalen med Tyrkia rokker ikke ved noen av Europas standarder, sier han.