Menneskeverd og menneskerett

- En lov som gjør en far ansvarlig fra befruktningsøyeblikket, er en lov som skal gi vern og beskyttelse for barnet. Det er barnet som er i fokus, skriver Anne Margrethe Lund.

For­slag: La oss få en lov som gjør en far an­svar­lig fra be­frukt­nings­øye­blik­ket, en lov som skal gi vern og be­skyt­tel­se for bar­net som er unn­fan­get.

Det er med stor glede jeg ser at de­bat­ten om det ufød­te liv kom­mer fram i da­gens lys. Det er på høy tid vi i Norge våk­ner av dva­len og ser sann­he­ten i øyne­ne: abort er å ta et annet men­nes­kes liv.

Jeg leste med glede hef­tet «Els­ket av Gud» av Tor­kil Masvie, og har re­gist­rert mange po­si­ti­ve inn­legg i avi­sen om dette.

Hva får en kvin­ne til å velge abort? I sann­het, ingen mor øns­ker å ta livet av barna sine. En kvin­ne som kom­mer i den si­tua­sjo­nen at hun er gra­vid uten at dette var sær­lig plan­lagt, går igjen­nom en rekke av tan­ker og fø­lel­ser. Hun er sår­bar, for­tvi­let og engste­lig. Hun ser frem­ti­den i en tåke. Barne­fa­ren, «støtte­ap­pa­ra­tet», venn­in­ner, noen i fa­mi­li­en, sier: du må ta abort, abort er beste løs­ning. Du er for ung. Det pas­ser ikke, du har ikke tid til barn nå. Du må få det bort... det er lov­lig.

Det jeg har på hjer­tet i dag, er ikke å skjen­ne på dem som har gått igjen­nom en abort, for de lever selv med selv­be­brei­del­se nok. De lever med en tabu - skyld ingen vil snak­ke om.

Det jeg etter­sø­ker er en hold­ning av an­svar fra den mann­li­ge part.

Jeg spør: hvor­for har vi ikke lover som kre­ver at man­nen tar an­svar for sine hand­lin­ger?

Men­nes­ke­lig sek­su­ali­tet har sin pri­mæ­re funk­sjon i å pro­du­se­re avkom.

Barn er en na­tur­lig kon­se­kvens av sam­leie.

Den men­nes­ke­li­ge sek­su­ali­tet er skapt til å fun­ge­re in­nen­for et av­talt for­hold, et ek­te­skap mel­lom en mann og en kvin­ne, på livs­tid, for å skap en fa­mi­lie hvor barn kom­mer til og vokser opp.

Dette plei­de å være all­menn­kunn­skap, og det føles unød­ven­dig å si det, men det er en rekke per­ver­se kref­ter i sam­fun­net vårt som vil løs­rive sek­su­ali­te­ten fra fa­mi­li­en, og fo­ku­se­rer på ego­ets selv­til­freds­stil­lel­se, og i den sam­men­hen­gen blir et barn et uøns­ket bi­pro­dukt.

En kvin­ne blir ikke gra­vid uten at en sæd­cel­le be­fruk­ter et av hen­nes egg.

Det er en enkel sak i våre dager å be­stem­me far­skap via DNA.

Jeg tar til orde for en lov som stil­ler en­hver mann til an­svar for sine avkom. Han må ha en ju­ri­disk bin­den­de plikt på seg til å sørge for bar­net, både fy­sisk og men­talt, så lenge han lever. Dette må føl­ges opp av begge for­eld­re. Moren har i samme grad an­svar, men det er ikke det jeg vil snak­ke om her.

Det er tre per­soner in­volvert i en­hver be­frukt­ning, i en­hver gra­vi­di­tet: mor, far, barn.

En lov som gjør en far an­svar­lig fra be­frukt­nings­øye­blik­ket, er en lov som skal gi vern og be­skyt­tel­se for bar­net. Det er bar­net som er i fokus.