STERKT KRITISK: Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger Uten Grenser mener at EU og europeiske regjeringer har sviktet i håndteringen av flyktningkrisen. Nå protesterer orgnisasjonen med å nekte å ta imot offentlige penger fra både EU-land og Norge. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix

Leger Uten Grenser nekter å ta imot statlige penger

I protest mot EU-landenes flyktningpolitikk nekter organisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) heretter å ta imot offentlige penger fra både EU-land og Norge. MSF sier også nei til bidrag fra institusjoner.

– I månedsvis har Leger Uten Grenser fordømt den skammelige avskrekkingspolitikken som Europa har ført mot mennesker på flukt, i stedet for å hjelpe og gi beskyttelse til dem som trenger det, sier feltkoordinator Sebastian Stein i MSF i en uttalelse.

Han mener flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet «flyktning» på spill. Avtalen gjør det mulig å sende tilbake flyktninger og migranter som kommer sjøveien til Hellas fra Tyrkia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Prioriteringer

– Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først, sier Kyrre Lind, programsjef for Leger Uten Grenser i Norge.

Organisasjonen opplyser at 92 prosent av inntektene kommer fra private, men at de også er involvert i noen finansielle partnerskap med institusjonelle donorer om spesifikke prosjekter.

I 2015 mottok Leger Uten Grenser om lag 19 millioner euro fra forskjellige EU-institusjoner. 37 millioner euro kom fra ulike EU-stater, mens 6,8 millioner euro, eller om lag 64 millioner kroner, var bidrag fra norske myndigheter.

Dominoeffekt

Sebastian Stein spør om Europas eneste svar til flyktningene er at de skal bli værende i landene de vil flykte fra.

– Igjen viser dette at Europas hovedfokus ikke er på å beskytte mennesker på flukt, men hvordan man best kan holde dem unna, sier Stein

Han mener avtalen mellom EU og Tyrkia sender et signal om at det å gi mennesker beskyttelse, er et valg, og at stater dermed kan velge å kjøpe seg vekk fra oppgaven å tilby asyl.

– Europas forsøk på å outsource migrasjonskontroll har en dominoeffekt, med stengte grenser hele veien til Syria. Mennesker på flukt har ingen steder å dra. Akkurat nå er 100.000 mennesker fanget i Azaz i Syria mellom frontlinjene og den tyrkiske grensen. Vil dette være normalen fra nå av, spør Stein.

– Katastrofal svikt

I vinter la Leger Uten Grenser fram rapporten «Obstacle Course to Europe» der de fordømmer den europeiske flyktningpolitikken og kaller den «EUs katastrofale svikt».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Organisasjonen pekte da på at Europas politikk ikke stagger tilstrømningen, men i stedet presser folk «til å ta farligere ruter». Og gjør problemet med menneskesmugling større.

– EU og europeiske regjeringer har ikke bare sviktet i håndteringen av denne krisen, men deres fokus på avskrekkingstiltak og deres kaotiske respons på de humanitære behovene til flyktningene har faktisk forverret leveforholdene for tusener av sårbare menn, kvinner og barn, sa nødhjelpskoordinator Lindis Hurum.

Har tatt side

I fjor ga Leger Uten Grenser uttrykk for at hjelpeorganisasjoner som mottar penger fra Norge eller andre Nato-land, i realiteten har valgt side i krigen i Afghanistan, og at de derfor verken kan regnes som nøytrale eller uavhengige.

– Når vi forhandler med lokale ledere eller representanter for ulike opprørsgrupper, blir vi alltid spurt om hvor pengene våre kommer fra. Dette er noe Taliban og andre grupperinger er veldig opptatt av, sa styreleder Håkon Bolkan i MSF i Norge til Bistandsaktuelt.

Les også
Frykter epidemier i ungarsk flyktningleir
Les også
Rekordmange drept av IS-bomber i Syria på én dag
Les også
Ingen sted å flykte for titusener av syrere
Les også
Over 4.500 reddet fra båter utenfor Libyas kyst
Les også
Guineas siste ebolapasient utskrevet