Kristen høyskole avviste 550 utenlandske søkere

For to år siden var 70 prosent av elevene ved Høyskolen for Ledelse og Teologi utenlandske statsborgere. Det tallet skal ned, sier rektor.

– Jeg håper det etter hvert sprer seg et rykte om at ikke alle kommer inn på HLT, sier rektor Karl Inge Tangen ved skolen som ligger på Stabekk utenfor Oslo.

Til inneværende skoleår mottok skolen 600 søknader fra utlandet. 550 av dem ble avvist.

Tangen kommenterer Dagens funn på nettforum, hvor au pairer lanserer tanker om hvordan bli lenger i landet. Bibelskoler trekkes frem som en god metode, men også Høyskolen for Ledelse og Teologi har blitt nevnt.

Skolens ledelse har en klar tanke om at andelen utlandske studenter skal ned. Dette skriver de også i årsrapporten for 2014. I 2013 var andelen utenlandske studenter 69 prosent. Året etter var andelen 65 prosent.

LES: Ministeren vil se på finanisieringen av bibelskolene

– Hvor mange tidligere au pairer har dere på skolen?

– Vi spør ikke alltid om elevene har vært au pairer eller ikke, vi har ikke mulighet til å be om motivasjonsbrev for studiene på bachelor-nivå. Men jeg har inntrykk av at de er i et klart mindretall blant de utenlandske elevene.

Balanse

Høyskolen har innført språktester som krav for å delta i den norske undervisningen.

Det er også andre kompetansekrav for å bli elev ved en høyskole enn det er på en bibelskole. Elevene må ha studiekompetanse eller tilsvarende fra utlandet. Innen 2017 håper rektoren at andelen utenlandske elever er under 50 prosent. Det er målet.

HLT har løst utfordringen med å dele inn elevmassen i en engelsk del og en norsk del. Bygningsmassen til HLT er såpass begrenset at elevene må være der annenhver uke.

Når Dagen besøker HLT, er det de norske elevene som er på skolen. I år er det over 300 elever ved skolen. i 2010 var de litt over 100.

LES: Slik blir nye GUS i Trondheim

Migrantkirker

Tangen peker på at det er mange dilemmaer i arbeidet for en bedre balanse i elevmassen.

– Det vi gjør med de engelske klassene mener jeg er viktig. Særlig inn mot migrantmenighetene på Østlandet, for det er et visst integreringselement i dette. Samtidig ønsker vi at noen av elevene skal reise tilbake til hjemlandet og tjene der. Jeg tror ikke norske myndigheter vil drive hjerneflukt av kompetansen i land i sør, samtidig vil de at utdannelsen skal brukes på folk som bor i Norge og vil leve i Norge. Derfor må vi ha en balanse mellom de som tjener i migrantkirkene etterpå og de som reiser tilbake, sier han.

– Rasistisk undertone

Rektoren og skolen har flere dilemmaer. Mange av lærerne, og en del av studentene, har tjeneste i en menighet. Dette er noe skolen ser positivt på.

– I og med at vi ikke kan spørre om motivasjonsbrev på bachelor-nivå, kan det være at noen gode pastorspirer, som har dårligere karakterer enn andre, vil tape i inntaket. Vi følger lovverket, men en for sterk siling av utenlandske søkere kan gi en rasistisk undertone.

Det er også sensitivt inn mot baptistsamfunnet, som eier byggene HLT leier.

– Skaper det dilemmaer?

– Ja, baptistene har mange migrantmedlemmer. Også kommer de ikke inn på deres egen skole? svarer han retorisk.

Vil kvalitetesikre

Tangen er glad for veksten skolen opplever. Samtidig er den akademiske integriteten og kvaliteten det som er viktigst for skolen å bygge opp.

– Vi har studenter fra hele kirkespekteret. Vi har studenter som går videre på Misjonshøgskolen og blir cand.teol. Det som preger mange av våre elever er at de vil tjene Gud og samfunn. Det gjelder både de norske og de utenlandske.