KrF: Stor utfordring for statsråden
Det ble ingen praksisendring ved returer av lengeværende asylbarn i 2014, konstaterer KrFs Hans Fredrik Grøvan. Han mener asylavtalen med regjeringspartiene er underminert.
– Det justisministeren har omtalt som en tydelig politikkendring, ser vi ingen spor av. Vi ville ha en endret praksis for lengeværende barn. Det har ikke vært tilfellet, sier Grøvan til NTB.
– Det ligger en stor utfordring på statsrådens skuldre, tilføyer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Høringen på Stortinget fortsetter i hele dag:
Under fredagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité framkom det at Politiets utlendingsenhet i 2014 sendte ut lengeværende asylbarn etter samme kriterier som tidligere.
– Måltallene og returmulighetene var styrende for hvem som ble uttransportert. Det var uttalelsene fra PU-sjefen en god dokumentasjon på, fastslår KrFs representant i komiteen.
Oppdaget ikke
Regjeringens to samarbeidspartier Venstre og KrF har insistert på at hensynet til barns beste skulle tillegges større vekt i retursaker enn hva tilfellet har vært tidligere.
Det var også noe av grunnen til at justisminister Anders Anundsen (Frp) endret instruksen til Politidirektoratet i januar i fjor. I tildelingsbrevet til POD framgikk det at lengeværende barn ikke lenger skulle prioriteres spesielt, men dette ble ikke kommunisert videre i disponeringsbrevet til Politiets utlendingsenhet.
Begge brevene ble for øvrig oversendt PU, uten at det politiske signalet ble fanget opp av politiet.
– Jeg merket meg ikke ulikhetene på dette punktet før Bergens Tidende kontaktet meg, sa PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne under høringen.
Ingen konsekvenser
PU-sjefen slo fast at det ikke er hvor lenge den enkelte har vært i landet som er avgjørende for om utsendelse finner sted, men de såkalte returforutsetningene. Disse omfatter blant annet avklart identitet og returavtale til mottakerlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På spørsmål om hun hadde oppfattet at lengeværende barn ikke lenger skulle prioriteres framfor andre barn ved asylsaker, svarte hun slik:
– Barnefamilier er en prioritert oppgave. Det har ikke vært styrende i vårt arbeid med returer om barnefamiliene har vært her lenge eller ikke.
«Lette saker»
Da det sommeren i fjor ble klart at PU hadde utfordringer med å nå måltallet for uttransporteringer, ble det avholdt et møte med justisminister Anders Anundsen (Frp) 19. august.
– Vi fikk tilbakemelding om at måltallene var svært viktige og at vi måtte gjøre det vi kunne for å nå dem, sa Kvignes bisitter under høringen Morten Hojem Ervik.
Ifølge tillitsvalgt Geir Harald Pettersen i Politiets utlendingsenhet medførte dette at de lettere sakene ble prioritert framfor mer krevende tilfeller.
Med lette saker siktet han til tilfeller der identiteten er kjent og en returavtale med hjemlandet er på plass. Han bekreftet at dette kan gjelde kriminelle så vel som andre grupper, for eksempel barnefamilier.
Afghanistan
PU-sjef Kvigne medga i høringen at langt flere barn ble sendt til Afghanistan i løpet av fjoråret enn tidligere.
– Det er ikke tvil om at flere barnerike familier ble sendt ut til Afghanistan høsten 2014, sa hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ifølge Kvigne var det etter en dialog med den norske ambassaden i Kabul, som slo fast at antallet uttransporteringer kunne økes, at returmulighetene åpnet seg. Hun kunne ikke svare på hva det var ved forholdene i Afghanistan som forandret seg til det bedre andre halvår i fjor.
