Bare ett av to asylbarn får bli
En engangsløsning fra 2013 skulle sikre at asylbarn som har vært lenge i Norge, fikk bli her. Men nesten annethvert barn har fått avslag, viser en oversikt.
Til nå har 25 familier med til sammen 58 barn fått opphold i Norge etter engangsløsningen som regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om høsten 2013.
Det viser tall fra Utlendingsnemnda ( UNE) som Aftenposten har fått tilgang til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Strenge krav
Engangsløsningen ble innført for å sikre at barn som har vært lenger enn tre år i Norge, fikk opphold.
Kravene for å komme inn under ordningen er imidlertid strenge: Som hovedregel må foreldrene ha medvirket til å avklare sin identitet, familien må komme fra et land med returavtale, og søknaden må ha vært registrert før avtalen trådte i kraft.
Mange av de 752 asylbarna som i 2013 hadde vært mer enn tre år i Norge, falt dermed utenfor ordningen.
Én av to
Til nå har 185 barn og deres familier søkt om opphold innunder engangsløsningen, viser Aftenpostens oversikt. Så langt er 103 saker ferdig behandlet.
Det betyr at nesten halvparten av asylbarna som har søkt, 44 prosent, fått avslag også etter den nye ordningen.
Den trådte for øvrig i kraft først i juli i fjor etter flere måneder med tautrekking, og fortsatt har UNE en bunke med 82 saker som ikke er ferdigbehandlet.
– Det er kjedelig at det tar så lang tid, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre André Skjelstad til avisa.
Etiopia
En stor del av sakene som ikke er avgjort, gjelder barn fra Etiopia og familiene deres, opplyser seksjonssjef Are Mjange i UNE til Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den lange saksbehandlingstiden skyldes at det kan være svært tidkrevende å få utstedt pass fra Etiopia, sier han.
Det er ikke satt noen tidsfrist for hvor lenge det er mulig å søke om å komme inn under engangsordningen. UNE har også i januar mottatt nye søknader som det vil ta tid å behandle.
