Konservatismens raddis

Han holdt på å bli journalist, men endte opp med å diskutere konservatisme og å kjempe for vei i Telemark. Så får vi se om han blir statsråd.

Han sit­ter ikke mye i ro, Tor­bjørn Røe Isak­sen. Han vrik­ker og vrir seg i sto­len i vandre­hal­len i Stor­tin­get.

Han trek­ker det ene bei­net opp­un­der seg, han lig­ger hen­slengt, han ret­ter seg opp igjen. Men det er mer­ke­lig hvor lite man egent­lig leg­ger merke til vrik­kin­gen, for stor­tings­re­pre­sen­tan­ten for Høyre fra Tele­mark snak­ker om dype ting på en måte som er for­ståe­lig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han snak­ker om kon­ser­va­tis­me, og ikke minst om å falle uten­for. Hans siste bok, en liten sak med tit­te­len «Den onde sir­ke­len» hand­ler nett­opp om det siste - og om at alt hen­ger sam­men med alt, som det heter.

- I po­li­tik­ken dis­ku­te­rer vi ofte én ting av gan­gen - det er enten NAV, øko­no­mi eller skole. Men alt dette hen­ger sam­men. Og ut­ford­rin­ge­ne går i arv til neste ge­ne­ra­sjon.

Røe Isak­sen for­kla­rer vi­de­re at det ikke er mulig for et sam­funn å hind­re at folk i pe­rio­der hav­ner i vans­ke­lig­he­ter, det være seg helse­mes­sig, so­si­alt, øko­no­misk eller på andre måter. Men han skul­le gjer­ne sett at man evnet å se noen sam­men­hen­ger.

- Blir men­nes­ker sit­ten­de fast i disse ut­ford­rin­ge­ne, har vi et pro­blem. Da kan vi ende opp med en liten, men per­ma­nent un­der­klas­se. Kob­les dette opp mot inn­vand­ring er det et enda stør­re pro­blem, sier han og iler til at det er store for­skjel­ler på inn­vand­rer­ne.

- Ta­mi­le­ne job­ber mer enn et­nis­ke nord­menn, mens folk fra Afri­ka og Midt­østen ikke gjør det i like stor grad.

- Er det ingen som er hjem­me og dri­ver valg­kamp?!

Sen­ter­par­ti­ets liste­topp fra Tele­mark, Beate Marie Dahl Eide, får til­snakk med et smil av Røe Isak­sen i det hun blir ob­ser­vert. Høyre­man­nen bru­ker selv meste­par­ten av valg­kam­pen i hjem­fyl­ket, noe Dahl Eide også be­dy­rer at hun gjør.

Røe Isak­sen pra­ter mun­tert med SP-dama, om val­get og om sikre man­da­ter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I 2004, etter omlag 15 år med klat­ring i par­ti­et, ble Røe Isak­sen leder av Unge Høyre. Han er nå liste­topp for mo­der­par­ti­et i hjem­fyl­ket sitt.

Tid­lig mar­ker­te han seg som en ideo­log, en ung mann som snak­ket varmt om kon­ser­va­tis­me og de lange lin­jer i po­li­tik­ken. Man skul­le tro at det var vri­ent å selge? Men det kom­mer visst an på hvor­dan man sel­ger det.

- Det er vik­tig å vise spen­net kon­ser­va­tis­men rom­mer. Det er ikke en dog­ma­tisk ideo­lo­gi som so­sia­lis­men, du tren­ger ikke å sver­ge på noe. Det fin­nes folk i SV som vil kunne kal­les verdi­kon­ser­va­ti­ve. Det er med andre ord en ret­ning hvor det er stort rom for uenig­het og de­batt.

Slik har han også pro­fi­lert seg. Han har blant annet skre­vet for­ord i boken til Hal­grim Berg.

- Jeg var ikke enig med ham i mye. Eu­ra­bia-teori­en tror jeg rett og slett ikke på. Det er en slett ana­ly­se. Men det fikk jeg åpent og ærlig for­mid­le.

Han har del­tatt i de­bat­ter andre kvier seg for å delta i.

- Jeg fikk ikke vært på Oslo Sym­po­si­um i år. Jeg var der i fjor og kom­mer igjen hvis jeg blir in­vi­tert. Det er ingen grunn til å holde seg borte, jeg får sagt hva jeg mener om vik­ti­ge saker. Det enes­te jeg ikke ville ha stilt opp på er…

Han ten­ker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Et hem­me­lig møte av ra­sis­ter ville jeg ikke gått på.

- Det er vik­tig å få opp kon­ser­va­ti­ve stem­mer i de­bat­ten. For det er an­ner­le­des å være kon­ser­va­tiv enn å være li­be­ral.

Høyre­top­pen snak­ker seg varm. Han mener de­batt­kli­ma­et i Norge har blitt mye bedre de siste årene, i hvert fall sett med kon­ser­va­ti­ve øyne. Den brede høyre­side er til stede i de fles­te de­bat­ter, de er til og med fø­ren­de.

- Hva med kris­ten­kon­ser­va­ti­ve, Røe Isak­sen? Hvor­for skal de stem­me Høyre?

- En stem­me til Høyre er den sik­res­te veien til ny re­gje­ring. Vi er det mest kon­se­kven­te sam­ar­beids­par­ti­et. Men det vik­tigs­te for meg er at det stem­mes bor­ger­lig.

Han for­tel­ler om at Høyre kri­ti­ser­te NRK for svak pro­fi­le­ring av jule­bud­ska­pet for­ri­ge jul, at det er vik­tig å dis­ku­te­re om NRK kla­rer å spei­le den krist­ne kul­tur­ar­ven. Men det er da saker som stik­ker mer hos kris­ten­fol­ket?

- Hva med kjønns­nøy­tralt ek­te­skap og bio­tek­no­lo­gi?

- Ek­te­skaps­lo­ven er kom­met for å bli. Den blir ikke re­ver­sert, og jeg stem­te selv for å inn­føre den. Høyre er på den re­strik­ti­ve siden når det kom­mer til bio­tek­no­lo­gi. Jeg mener det er far­lig å kaste etik­ken på båten bare fordi tek­no­lo­gis­ke frem­skritt gir oss mu­lig­he­ter. Det åpner for et sor­te­rings­sam­funn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Fryk­ter du det?

- Ja ab­so­lutt. Vi er nok der al­le­re­de. Jeg vil ikke rette peke­fin­ge­ren mot den en­kel­te kvin­ne, men som sam­funn kan vi si noe om fa­re­ne for sor­te­ring.

Det er ikke bare en bred de­batt Røe Isak­sen er en eks­po­nent for. Også i Midt­østen-spørs­må­let prø­ver han å holde en del tan­ker i hodet sam­ti­dig. Han er både med­lem av Is­ra­els Ven­ner på Stor­tin­get óg Pa­le­sti­nas Ven­ner samme sted.

- Det er en pro­test mot dem som be­hand­ler kon­flik­ten som en fot­ball­kamp, der man heier på ett lag. Is­rael har rett til å for­sva­re seg, ja jeg vil gå len­ger og si de har rett til å for­sva­re seg som jø­disk stat. Sam­ti­dig mener jeg de er alt­for hard­hend­te med pa­le­stinsk si­vil­be­folk­ning. Dette må man kunne si, sam­ti­dig som vi i ster­ke ordlag kri­ti­se­rer Hamas for å skyte po­li­tis­ke dis­si­den­ter på Gaza. For meg er dette å ta ty­de­lig stil­ling, det er me­nings­løst at man tar én side i denne kon­flik­ten.

Det var i Pors­grunn Røe Isak­sen tråk­ket sine barne­sko. Han hadde som­mer­job­ber i både Var­den og Pors­grunn Dag­blad, men det var po­li­tik­ken som etter hvert tok ham. Også barne­tro­en la han igjen hjem­me.

- Gren­lands­om­rå­det har mange store me­nig­he­ter. For­eld­re­ne mine var og er ak­ti­ve i den lo­ka­le me­nig­he­ten, jeg er vokst opp med barne­kor og ten-sing. I en pe­rio­de var jeg innom både me­to­dis­te­ne, bap­tis­te­ne og Je­ho­vas Vit­ner. Jeg syn­tes det var in­ter­es­sant, det synes jeg fort­satt selv om jeg har mis­tet troen.

- Hvor­dan mis­tet du den?

Han drar litt på sva­ret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det er vans­ke­lig å si. Det skjed­de nok i be­gyn­nel­sen av tyve­åre­ne. Jeg bodde i USA, gikk mye i kir­ken, ba, leste i Bi­be­len. Det ble etter hvert vans­ke­lig for meg å opp­rett­hol­de en tro. Jeg var uenig med Gud på så mange om­rå­der. Guds­bil­det i Det gamle tes­ta­men­tet ble for bru­talt. Det er vans­ke­lig å si hvor­for troen for­svant, den gjor­de bare det.

I boka «Fyrs­ten» av Hen­rik Lange­land, frem­stil­les Røe Isak­sen som en fyr som stul­ler med sitt. Tele­mar­kin­gen mener sterkt at han ikke er en ensom svale i par­ti­et.

Høyre lig­ger an til å gjøre et godt valg. Om det blir noe bor­ger­lig re­gje­ring får tiden vise. Men en mann som Røe Isak­sen må da være aks­let for noe mer enn en råd­gi­ver­stil­ling.

- Så, hvil­ke stats­råds­post øns­ker du deg?

- Du, hvis man øns­ker seg en spe­si­fikk post, så er det siste man skal gjøre å mar­keds­føre det, sier han med et smil.

Torbjørn Røe Isaksen

Førstekandidat for Telemark Høyre

Gift, 35 år

Bor i Porsgrunn/Oslo