Konservatismens raddis
Han holdt på å bli journalist, men endte opp med å diskutere konservatisme og å kjempe for vei i Telemark. Så får vi se om han blir statsråd.
Han sitter ikke mye i ro, Torbjørn Røe Isaksen. Han vrikker og vrir seg i stolen i vandrehallen i Stortinget.
Han trekker det ene beinet oppunder seg, han ligger henslengt, han retter seg opp igjen. Men det er merkelig hvor lite man egentlig legger merke til vrikkingen, for stortingsrepresentanten for Høyre fra Telemark snakker om dype ting på en måte som er forståelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han snakker om konservatisme, og ikke minst om å falle utenfor. Hans siste bok, en liten sak med tittelen «Den onde sirkelen» handler nettopp om det siste - og om at alt henger sammen med alt, som det heter.
- I politikken diskuterer vi ofte én ting av gangen - det er enten NAV, økonomi eller skole. Men alt dette henger sammen. Og utfordringene går i arv til neste generasjon.
Røe Isaksen forklarer videre at det ikke er mulig for et samfunn å hindre at folk i perioder havner i vanskeligheter, det være seg helsemessig, sosialt, økonomisk eller på andre måter. Men han skulle gjerne sett at man evnet å se noen sammenhenger.
- Blir mennesker sittende fast i disse utfordringene, har vi et problem. Da kan vi ende opp med en liten, men permanent underklasse. Kobles dette opp mot innvandring er det et enda større problem, sier han og iler til at det er store forskjeller på innvandrerne.
- Tamilene jobber mer enn etniske nordmenn, mens folk fra Afrika og Midtøsten ikke gjør det i like stor grad.
- Er det ingen som er hjemme og driver valgkamp?!
Senterpartiets listetopp fra Telemark, Beate Marie Dahl Eide, får tilsnakk med et smil av Røe Isaksen i det hun blir observert. Høyremannen bruker selv mesteparten av valgkampen i hjemfylket, noe Dahl Eide også bedyrer at hun gjør.
Røe Isaksen prater muntert med SP-dama, om valget og om sikre mandater.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 2004, etter omlag 15 år med klatring i partiet, ble Røe Isaksen leder av Unge Høyre. Han er nå listetopp for moderpartiet i hjemfylket sitt.
Tidlig markerte han seg som en ideolog, en ung mann som snakket varmt om konservatisme og de lange linjer i politikken. Man skulle tro at det var vrient å selge? Men det kommer visst an på hvordan man selger det.
- Det er viktig å vise spennet konservatismen rommer. Det er ikke en dogmatisk ideologi som sosialismen, du trenger ikke å sverge på noe. Det finnes folk i SV som vil kunne kalles verdikonservative. Det er med andre ord en retning hvor det er stort rom for uenighet og debatt.
Slik har han også profilert seg. Han har blant annet skrevet forord i boken til Halgrim Berg.
- Jeg var ikke enig med ham i mye. Eurabia-teorien tror jeg rett og slett ikke på. Det er en slett analyse. Men det fikk jeg åpent og ærlig formidle.
Han har deltatt i debatter andre kvier seg for å delta i.
- Jeg fikk ikke vært på Oslo Symposium i år. Jeg var der i fjor og kommer igjen hvis jeg blir invitert. Det er ingen grunn til å holde seg borte, jeg får sagt hva jeg mener om viktige saker. Det eneste jeg ikke ville ha stilt opp på er…
Han tenker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Et hemmelig møte av rasister ville jeg ikke gått på.
- Det er viktig å få opp konservative stemmer i debatten. For det er annerledes å være konservativ enn å være liberal.
Høyretoppen snakker seg varm. Han mener debattklimaet i Norge har blitt mye bedre de siste årene, i hvert fall sett med konservative øyne. Den brede høyreside er til stede i de fleste debatter, de er til og med førende.
- Hva med kristenkonservative, Røe Isaksen? Hvorfor skal de stemme Høyre?
- En stemme til Høyre er den sikreste veien til ny regjering. Vi er det mest konsekvente samarbeidspartiet. Men det viktigste for meg er at det stemmes borgerlig.
Han forteller om at Høyre kritiserte NRK for svak profilering av julebudskapet forrige jul, at det er viktig å diskutere om NRK klarer å speile den kristne kulturarven. Men det er da saker som stikker mer hos kristenfolket?
- Hva med kjønnsnøytralt ekteskap og bioteknologi?
- Ekteskapsloven er kommet for å bli. Den blir ikke reversert, og jeg stemte selv for å innføre den. Høyre er på den restriktive siden når det kommer til bioteknologi. Jeg mener det er farlig å kaste etikken på båten bare fordi teknologiske fremskritt gir oss muligheter. Det åpner for et sorteringssamfunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Frykter du det?
- Ja absolutt. Vi er nok der allerede. Jeg vil ikke rette pekefingeren mot den enkelte kvinne, men som samfunn kan vi si noe om farene for sortering.
Det er ikke bare en bred debatt Røe Isaksen er en eksponent for. Også i Midtøsten-spørsmålet prøver han å holde en del tanker i hodet samtidig. Han er både medlem av Israels Venner på Stortinget óg Palestinas Venner samme sted.
- Det er en protest mot dem som behandler konflikten som en fotballkamp, der man heier på ett lag. Israel har rett til å forsvare seg, ja jeg vil gå lenger og si de har rett til å forsvare seg som jødisk stat. Samtidig mener jeg de er altfor hardhendte med palestinsk sivilbefolkning. Dette må man kunne si, samtidig som vi i sterke ordlag kritiserer Hamas for å skyte politiske dissidenter på Gaza. For meg er dette å ta tydelig stilling, det er meningsløst at man tar én side i denne konflikten.
Det var i Porsgrunn Røe Isaksen tråkket sine barnesko. Han hadde sommerjobber i både Varden og Porsgrunn Dagblad, men det var politikken som etter hvert tok ham. Også barnetroen la han igjen hjemme.
- Grenlandsområdet har mange store menigheter. Foreldrene mine var og er aktive i den lokale menigheten, jeg er vokst opp med barnekor og ten-sing. I en periode var jeg innom både metodistene, baptistene og Jehovas Vitner. Jeg syntes det var interessant, det synes jeg fortsatt selv om jeg har mistet troen.
- Hvordan mistet du den?
Han drar litt på svaret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er vanskelig å si. Det skjedde nok i begynnelsen av tyveårene. Jeg bodde i USA, gikk mye i kirken, ba, leste i Bibelen. Det ble etter hvert vanskelig for meg å opprettholde en tro. Jeg var uenig med Gud på så mange områder. Gudsbildet i Det gamle testamentet ble for brutalt. Det er vanskelig å si hvorfor troen forsvant, den gjorde bare det.
I boka «Fyrsten» av Henrik Langeland, fremstilles Røe Isaksen som en fyr som stuller med sitt. Telemarkingen mener sterkt at han ikke er en ensom svale i partiet.
Høyre ligger an til å gjøre et godt valg. Om det blir noe borgerlig regjering får tiden vise. Men en mann som Røe Isaksen må da være akslet for noe mer enn en rådgiverstilling.
- Så, hvilke statsrådspost ønsker du deg?
- Du, hvis man ønsker seg en spesifikk post, så er det siste man skal gjøre å markedsføre det, sier han med et smil.
Torbjørn Røe Isaksen
Førstekandidat for Telemark Høyre
Gift, 35 år
Bor i Porsgrunn/Oslo
