Konkurstruet Ukraina ber om krisehjelp
Ukrainas regjering ber om IMF-hjelp for å holde økonomien flytende fram til valget i mai. Med politisk uro og en valuta i fritt fall kan det bli vanskelig nok.
Nøkkelspørsmålet er om Ukrainas nye makthavere er mer villige til å godta de harde kravene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) enn forgjengerne var.
Regjeringen må ha solid støtte fra hele befolkningen for å klare å gjennomføre smertefulle reformer. Det kan føre til at en hjelpepakke blir utsatt til etter presidentvalget 25. mai.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig er den økonomiske situasjonen så prekær at det ikke er sikkert Ukraina kan vente til mai med å få krisehjelp, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov anslår at Ukraina trenger 210 milliarder kroner i krisehjelp de neste to årene.
Det første den nye statsministeren Arsenij Jatsenjuk gjorde etter at han ble godkjent torsdag, var å invitere eksperter fra IMF på besøk. Når de kommer neste uke, kommer Ukraina til å be om krisehjelp på 90 milliarder kroner.
- I rett retning
Analytiker Deanie Marie Haugaard Jensen ved Nordea Markets i København mener utviklingen de siste dagene har gått i rett retning. En ny regjering er på plass, og sentralbanken ser ut til å endre kurs ved å la Ukrainas valuta flyte mer fritt.
- Ukraina har allerede tatt skritt i riktig retning, men det blir en lang og seig bit for å få rettet opp økonomien, sier hun til NTB.
Jensen tror faren for et såkalt bankrun - at folk i panikk tar ut pengene sine fra Ukrainas banker, som deretter faller sammen - har avtatt denne uken. Det skyldes trolig at den politiske krisen har dempet seg fra sist uke.
- Men risikoen for statskonkurs er fortsatt der. Det er årsaken til at man har skyndet seg med å få på plass en ny regjering som IMF kan samarbeide med om en lånepakke, forklarer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Politisk kostnad
Nordea-analytikeren ser det som overveiende sannsynlig at IMF blant annet vil kreve at Ukraina kutter kraftig i gassubsidiene for å gi landet krisehjelp.
- Jeg tror ikke det kommer til å gå lang tid etter presidentvalget 25. mai før det blir parlamentsvalg. Denne regjeringen må ta noen tunge beslutninger og blir neppe veldig populær, sier Jensen om den midlertidige regjeringen.
Seniorforsker Jakub Godzimirski ved NUPI sier reformene blir smertefulle.
- Alle er klar over at landet er på randen av økonomisk sammenbrudd. Men alle er også klar over at en implementering av disse kravene vil ha en politisk kostnad for de nye makthaverne, sier han til NTB.
- Vi kan våkne en dag om et par år hvor Janukovitsj og hans krets kommer tilbake etter et demokratisk valg på grunn av denne kostnaden, legger han til.
- Godt tidspunkt
Økonomen Anders Åslund, som tidligere var rådgiver for Ukrainas regjering, mener tidspunktet for reformer er godt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Landet er beredt, alle kan se katastrofen Janukovitsj etterlot seg, skriver han i Financial Times.
- For å eliminere korrupsjon og underslag trenger Ukraina et radikalt, storstilt og raskt økonomisk reformprogram med omfattende internasjonal finansiering.
Jatsenjuk anklager det avsatte regimet for å ha forsynt seg med flere hundre milliarder kroner fra statskassen og overført store beløp til kontoer i utlandet.
- Statskassen har blitt ranet og er tom. Situasjonen er så alvorlig at vi ikke har noe annet alternativ enn å ta svært upopulære grep, sier han.
Sveits varsler at landet er rede til å sperre kontoer den avsatte presidenten eventuelt måtte ha i sveitsiske banker.
NTB
