Konfliktrammet bursdagsbarn

Lørdag var det fem år siden opprettelsen av staten Sør-Sudan. Det går ingen jubeltog gjennom gatene i verdens yngste nasjon.

Kontrasten kunne ikke vært større til gledesscenene som brøt ut den9. juli 2011 da landet fikk sin selvstendighet. Feiringen er avlyst, og det fryktes tvert om en opptrapping av borgerkrigen som allerede har drevet millioner av sørsudanesere på flukt.

Hilde Frafjord Johnson, tidligere spesialrepresentant forFN, tegner et dystert bilde av situasjonen i landet. Av en befolkning på knapt 10 millioner har 2,3 millioner blitt drevet på flukt de siste tre årene. 170 000 bor i FN-baser, samtidig som sviktende oljeinntekter har ført landet inn i en dyp økonomisk krise.

–Sør-Sudan er verdens største humanitære katastrofe etterSyria. Omlag halvparten av befolkningen trenger nødhjelp ifølge FN, og borgerkrigen har ført til vold og overgrep som savner sidestykke. Det er en dyster situasjon, sier Johnson, som i går holdt Afrika-lansering for boken sin«South-Sudan: The Untold Story from Independence to Civil War» (Sør-Sudan: Den ukjente historien fra frigjøring til borgerkrig).

– Det er nesten ikke inntekter på statsbudsjettet og økonomien opplever hyperinflasjon. Dette rammer sivilbefolkningen voldsomt, sier hun til Dagen.

– Har svelget kameler

Borgerkrigen i landet brøt ut i 2013 etter en politisk krise som forverret seg da visepresidentRiek Machar ble avskjediget fra regjeringen. Han opprettet da en opprørsgruppe som arbeidet for å avsette presidenten. Machar, som var visepresident i Sør-Sudan fra 2011 til 2013, ble i april på ny innsatt i overgangsregjeringen, mens presidentSalva Kiir fortsetter. 

Innsettelsen av Machar var forankret i fredsavtalen fra i fjor høst, og et steg mot endelig fred i Sør-Sudan. Hildre Frafjord Johnson sier at begge parter har måtte «svelge kameler mothårs» for å få fredsavtalen på plass, men hun er likevel bekymret for landets fremtid:

– Det er flere som regjerer i landet, og samarbeidet går dårlig. Det har ikke vært noen ordentlig forsoningsprosess mellom partene, og det blir vanskelig å få til et tett og godt samarbeid, sier Johnson.

«Retur til borgerkrig»

International Crisis Group (ICG)publiserte i mai en rapport om situasjonen i Sør-Sudan. Der står det at «det økende antallet mindre konflikter i andre regioner kan utløse nye kamper i Øvrenilen eller i hovedstaden Juba, noe som kan føre til en eksplosiv retur til borgerkrig».

– Deler du synet om at det er fare for en ny borgerkrig i Sør-Sudan?

– Man trenger penger for å drive krig, og man trenger våpen. På begge disse områdene er kranene i ferd med å bli skrudd igjen. De partene som har kriget med hverandre må finne ut av dette, og forsøke å samarbeide på nytt, sier Johnson.

Øystein H. Rolandsen, seniorforsker vedInstitutt for fredsforskning (PRIO) og ekspert på Sør-Sudan, kaller ICG-rapporten «litt sensasjonalistisk», men sier at situasjonen i landet har vært svært uforutsigbar siden fredsavtalen ble underskrevet i fjor.

– Landet har vaklet på randen av kollaps, men de har hele veien klart å unngå det, sier Rolandsen.

– Sårbar prosess

Forskeren mener det har vært viktig fremgang, men trekker særlig frem at opprørerne har kommet tilbake til Sør-Sudan i april.

– Sånn sett er det gammelt nytt at det er en fare for gjenopptagelse av krigen - det har det vært helt siden fredsavtalen ble underskrevet. Men det er stadig vekk nye utfordringer som dukker opp. Man må ikke tro at vi kan klappe hverandre på skuldrene og si at situasjonen er fikset siden denne samlingsregjeringen ble dannet. Det er en skjør avtale, og det er en sårbar prosess som trenger nær oppfølging fra det internasjonale samfunnet, sier forskeren.

– Det neste nå vil være å skape et godt samarbeidsklima innad i regjeringen, mener Rolandsen. Han peker på at den vanskelige, økonomiske situasjonen i Sør-Sudan må stabiliseres, og at de to partene må finne gode kompromisser.

– Det gjelder å oppnå avspenning og avvæpning mellom partene. Hvis dette mislykkes så vil samarbeidsregjeringen kollapse, og vi vil få et tilbaketog til omfattende kamphandlinger.

Hilde Frafjord Johnson retter også særlig fokus mot ledelsen i landet:

– Det viktigste er at det skjer forsoning i lederskapet. Der har ingen tatt noen grep. Hvis ingen av lederne forsones, hvordan skal man få folket og de andre til å gjøre det samme?