Kan vippe balansen i Bispemøtet
Kirkerådet kan forskyve balansen i Bispemøtets holdning til samkjønnet vigsel. Teolog tror flere konservative vil vegre seg mot bispenominasjon.
Seieren under kirkevalget i fjor påvirket også sammensetningen av Kirkerådet. Den nye kirkerådslederen, Kristin Gunleiksrud Raaum, har vært en av frontfigurene i Åpen folkekirke. Ytterligere to styremedlemmer i organisasjonen ble innvalgt på kirkemøtet i Trondheim. Totalt er tolv av femten kirkerådsmedlemmer enige i Åpen folkekirkes fanesak: Innføring av vigselsliturgi for samkjønnede par.
Gikk tidligere
Avskaffingen av statskirkeordningen har ført til at Kirkerådet siden mai 2012 har ansvar for å utnevne biskoper. Biskopene kan sitte til de fyller 70 år, men de siste årene har flere valgt å legge ned hyrdestaven tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det nyvalgte Kirkerådet får derfor anledning til å utnevne en rekke biskoper i løpet av sin styringsperiode på fire år. Nå er bispekollegiet delt på midten - seks mot seks - i synet på samkjønnet vigsel. Det kan komme til å endre seg.
Vektlegger holdninger
Teolog og redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, tror Åpen Folkekirkes innflytelse vil ha betydning for bispeutnevnelsene.
– Et av kriteriene man vil legge vekt på, er hva slags teologiske holdninger kandidatene har og hvordan de ser på dette spørsmålet, sier Lerø.
Aftenposten-kommentator Frank Rossavik var på kirkemøtet i Trondheim i april. Uten Åpen Folkekirkes mobilisering ved forrige kirkevalg, ville han ha trodd at en mer fristilt kirke skulle drive i konservativ retning.
– Valget ga en liberal impuls, og den vil sikkert påvirke de neste bispevalgene. Jeg antar Åpen Folkekirke vil bruke sin makt til å prøve å unngå konservative biskoper, sier Rossavik.
Han synes det blir mer spennende å se om den liberale impulsen i kirken vil vare ved etter at vigselssaken er avgjort.
Kirkebevegelse
Magne Lerø minner om at teologisk profil også ble vektlagt mens regjeringen utnevnte biskoper. Flere ganger utpekte man ikke kandidaten som hadde størst oppslutning i den kirkelige avstemningen, men valgte en annen blant de tre som hadde fått flest stemmer.
– Men man fikk konservative biskoper også da staten tok avgjørelsen. Sånn kommer det til å bli også i fortsettelsen, spår Lerø.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han tror Åpen Folkekirke ønsker å bevege kirken i den retningen man ønsker seg, men ikke utelukkende utnevne kandidater som er for vigsel av samkjønnede par.
– Det vil bli påfallende hvis man sørger for at det i praksis blir umulig å nå fram til den øverste tillitsvalgte posisjonen. Det vil være det samme som å si at man ikke ønsker prester med dette synet, sier Lerø.
Han mener Kirkerådet må vise klokskap for å hindre at splittelsen øker i Den norske kirke.
Liberal impuls
Tidligere kirkerådsleder Nils-Tore Andersen legger ikke skjul på at han er bekymret for de kommende bispeutnevnelsene.
– Jeg er opptatt av at det blir folk med en solid, teologisk tyngde som kan være åndelige ledere for folket i Den norske kirke. Det er noe av det nesten viktigste vi kan gjøre. Med tanke på debatten på kirkemøtet er jeg noe bekymret, sier han.
– Hvorfor?
– Jeg har ikke lyst til å utlede det så veldig. Debatten på Kirkemøtet var ikke så veldig teologisk fundert og grundig som ledelsen i Den norske kirke bør være, sier Andersen.
– Tror du det blir vanskeligere å få folk til å si ja til å la seg nominere?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Ja, det blir i alle fall ikke lettere.
Færre bispeemner
En annen tidligere kirkerådsleder, Thor Bjarne Bore, understreker at de lokale avstemningene i bispedømmene fortsatt vil spille en stor rolle ved bispeutnevnelser.
– Men de lokale instansene stemmer ofte på de lokale kandidatene. Vi kan ikke få elleve lokale biskoper rundt omkring. Noen må ta et helhetskirkelig ansvar, sier Bore.
Bore tror ikke det trenger å bli vanskeligere å få konservative bispekandidater.
– Jeg tror det vil gå seg til. Det nye flertallet må kanskje sørge for å behandle mindretallet slik de selv ville ønsket å bli betraktet da de var i mindretall. Det nye flertallet må være romslig, sier han.
Konservativ vegring
Magne Lerø tror derimot at flere konservative kandidater kan vegre seg. Han viser til at en bispeutnevnelse er en åpen prosess der det også kan bli aksjoner og protester.
– Ikke alle synes det er verdt å gå inn i den spenningen og reaksjonene det innebærer, sier han.
Lerø påpeker også at man ikke vet hvor viktig vigselssaken blir i framtiden - og hvilke andre saker som eventuelt blir viktigere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vil kirken sakte men sikkert tilpasse seg, eller vil vi få nye konfliktsaker? Vi har ennå ikke diskutert så mye spørsmålet som angår barn, bioteknologi og kjønn. Det kan komme flere saker som tilspisser det hele. Ingen vet hvor spent situasjonen i Den norske kirke blir, sier han.
Lover bredde
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum varsler overfor Dagen at utnevelse av biskoper er et av temaene hun kommer til å berøre i leders tale ved åpningen av møtet i Kirkerådet 7. juni. Før det vil hun bare si følgende:
– Dette kirkerådet har, som andre kirkeråd tidligere, et helhetlig ansvar for hele bredden av Den norske kirke. Det er naturlig at dette kommer til uttrykk også ved bispetilsettinger.
