- Jeg er ikke så opp­tatt av å sette gren­ser som å sette fri

I et oppsummeringsintervju med Normisjons blad, Agenda 3:16, sier Ingvar Torsvik at han ikke ønsker å fortsette med evige diskusjoner «om hva som er hva».

- Vi må komme oss videre, både jeg og Normisjon, sier han.

Ing­var Tors­vik skul­le ha be­gynt som ge­ne­ral­sek­re­tær i Nor­mi­sjon på ny­året, men sty­ret ble i fjor høst usik­re på an­set­tel­sen på grunn av ut­ta­lel­ser Tors­vik kom med of­fent­lig.

Av­kla­rings­sam­ta­ler endte med at lands­sty­ret kon­klu­der­te med at «for­ut­set­nin­ger for til­tre­del­se ikke len­ger er til stede», og be­grun­net det med «ulik for­stå­el­se av le­der­skaps­rol­len som stil­lin­gen in­ne­bæ­rer».

- Jeg pro­te­ster­te umid­del­bart på lands­sty­rets be­grun­nel­se. For­ut­set­nin­ge­ne for le­der­skaps­rol­len var av­klart i in­ter­vju­ene før til­set­ting og sam­sva­rer med min tenk­ning og mine ver­di­er, så jeg kunne vans­ke­lig for­stå at jeg hadde mis­for­stått min rolle, sier Tors­vik til Agen­da 3:16 sin fers­ke ut­ga­ve.

Det ble let­te­re for ham å for­stå be­grun­nel­sen da han for­stod at det var ulike me­nin­ger in­ternt om hvor­dan le­del­se skul­le ut­øves i Nor­mi­sjon.

- Det som var uhel­dig for meg var at ikke dis­ku­sjo­nen var tatt før jeg ble kalt, ut­ta­ler Tors­vik, som ka­rak­te­ri­se­rer det som har skjedd som en «un­der­lig reise» som ender opp med «for­hold i Nor­mi­sjon».

Han ka­rak­te­ri­se­rer seg selv som en åpen og di­rek­te leder som har hatt stor til­lit og vide full­mak­ter i alle or­ga­ni­sa­sjo­ner som han har ledet.

- Jeg er ikke så opp­tatt av å sette gren­ser som å sette fri.

DAGEN