Irans valg kan avgjøre ayatollaens fremtid

Iranske velgere kan fredag avgjøre den islamske republikkens framtid. De skal stemme over hvem som skal ta over etter Ali Khamenei, hvis den aldrende ayatollaen dør innen åtte år.

Den såkalte Ekspertforsamlingen har vært så å si irrelevant i årevis, ettersom det folkevalgte organets hovedoppgave er å velgeIrans øverste leder.

Landets ubestridt viktigste jobb har ikke vært ledig siden 1989, men de 88 mennene som velges samtidig med nytt parlament fredag, kan brått bli avgjørende.

Helsa skranter angivelig for Irans 76 år gamle øverste leder, den erkekonservative ayatollaenAli Khamenei. Ettersom Ekspertforsamlingen velges for en åtteårsperiode, er det dermed svært sannsynlig at de kandidatene som sikres en plass på fredag, får utpeke Khameneis mektige etterfølger.

– Helsa hans er en godt bevart hemmelighet, men mye kan skje i løpet av åtte år, sier Iran-ekspertKjetil Selvik til NTB.

Rouhani på valg

Iranske Masoud vil stemme på støttespillerne til den reformvennlige presidentenHassan Rouhani, som selv er kandidat til Ekspertforsamlingen, i begge valg.

– Selv om flertallet trolig blir ytterliggående, kan valget på Ekspertforsamling bli viktig hvis vi får inn folk som er mindre radikale og vil gjøre Iran mer vennligsinnet overfor resten av verden, sier studenten i 20-årene fra Mashhad til NTB.

Khamenei, som overtok etter ayatolla Ruhollah Khomeini i 1989, er landets øverste militære og rettslige autoritet og har godt grep om øvrige styringsorganer.

8 av 10 utestengt

Det kommer tydelig til uttrykk gjennom en sirlig siling av kandidater til både nasjonalforsamlingen (Majlis) og Ekspertforsamlingen i forkant av valget.Vokterrådet – Khameneis forlengede arm – ekskluderte nesten 80 prosent av dem som ville stille til valg til Ekspertforsamlingen, deriblant samtlige 16 kvinner.

Men flere reformvennlige og moderate kandidater slapp gjennom nåløyet. Rouhani fronter sammen med sin forgjenger Ali Akbar Hashemi Rafsanjani en allianse mot de ytterliggående kandidatene.

Innflytelsesrike Rafsanjani sitter i Majlis og stiller også til gjenvalg der.

– Khamenei har manøvrert på en måte som gjør at hans trofaste allierte vil være i posisjon til å få flertall i forsamlingen. Her vil de ikke overlate noe til tilfeldighetene, sier Selvik, som er seniorforsker vedChristian Michelsens institutt.

Gudegitt

Valget dreier seg om det mest brennbare spørsmålet i iransk politikk, påpeker han. Mens den konservative eliten mener lederen har sin legitimitet fra gud, og de mest ytterliggående avviser at valg har noe å si overhodet, mener reformistene og Rafsanjani at folkemeningen skal være utslagsgivende når en leder velges.

– Valget dreier seg derfor både om en politisk konflikt rundt Khamenei og hvordan han utøver sin makt, men også en ideologisk konflikt om hva den islamske republikken bør være, forklarer Selvik.

Khamenei-advarsel

Khamenei avfeide onsdag at det finnes noen splittelse blant iranske politikere. I en tale iTeheran ba han iranere stemme på dem som ikke lar seg «skremme» av Vesten, melder Reuters. Khamenei insisterte videre på atUSA har kokt opp en plan for å infiltrere Iran etteratomavtalen.

For studenten Masoud og mange andre velgere er fredagens valg like mye et valg imot de radikale som for de reformvennlige.

– Det er mye moro på nyhetene nå. Først avviste Vokterrådet mange kandidater fordi de ble sagt å være imot regimet, nå frykter Khamenei at noen av kandidatene som får stille, er støttet av Vesten og USA, sier han.