Iraks sjiamuslimer lover sunniekstremister kamp
Hundretusener av Iraks sjiamuslimer viser styrke med gigantiske parader. Men deres støttespiller Iran har et betydelig ansvar for krisen i Irak, mener NUPI-forsker.
Flere hundre tusen sjiamuslimer, blant dem mange soldater, paraderte lørdag i Bagdad og andre byer for å vise styrke og vilje til å kjempe mot sunniekstremistene.
Fundamentalister fra gruppen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) tok nylig kontroll over Iraks nest største by Mosul. ISIL har gått sammen med andre ekstreme grupper i det som er blitt et bredt sunniopprør mot Iraks sjiamuslimske statsminister Nuri al-Maliki.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er blitt dypt upopulær etter år med autoritært vanstyre og diskriminering av sunnimuslimer, forklarer forsker Henrik Thune. Det sjiamuslimske Iran er Malikis nærmeste støttespiller.
– Iran har helt siden 2003 hatt stor strategisk interesse av å splitte sjiaer fra sunnier, og å garantere at styret i Bagdad er sjiamuslimsk og orientert mot Iran, sier Thune til NTB.
– Dypt ironisk
Oppfordringen til militærparadene lørdag kom fra den mektige sjialederen Moqtada al-Sadr. Han ba nylig sjiamuslimene vise at de kan beskytte sine helligdommer over hele landet.
ISILs fremmarsj har skapt fare for full borgerkrig i Irak. Det er fortsatt uklart hvordan Iran og USA eventuelt vil blande seg inn.
– Det at Iran nå spiller seg selv ut som en slags reddende engel er dypt ironisk, og det strider fullstendig mot den svært negative og sekteriske rollen Iran har hatt i Irak. Hvis det finnes én ekstern aktør som må bære skylden for det som nå skjer, ved siden av ISIL, så er det ledelsen i Iran, understreker Thune.
Han er for tiden gjesteforsker ved University of North Carolina i USA og leder for øvrig NUPIs Midtøsten-program.
– Personlig ansvar
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Thune mener Maliki selv bærer en stor del av ansvaret for krisen, fordi han har styrt landet ut fra en splitt-og-hersk-teknikk og ikke gjort noe for å skape forsoning mellom sunnier og sjiaer.
– I stedet har han dyrket frykten for sunniene blant sjiaene. Han har heller ikke forsøkt å bygge bærekraftige institusjoner eller en god hær. Makten har i stor grad vært basert på personlige militser, rene sjiamilitser, sier Thune.
Han understreker at Maliki systematisk har forfordelt sunniene, holdt dem utenfor politiske prosesser og gjort områdene som nå herjes av krig til en politisk og økonomisk marginalisert del av landet.
– Dermed kan ISIL spille på sekterisme, hat og håpløshet, sier han.
Sunniekstremister beleiret lørdag byen Al-Qaim på grensen mot Syria. Det kan bli en viktig strategisk seier for ekstremistene, som nå kan få fritt leide til å frakte tunge våpen mellom Irak og Syria, ifølge Reuters.
– Komme sammen
Erkefiendene Iran og USA kan bli nødt til å samarbeide for å dempe spenningen i Irak. Iran hevdet fredag at USA mangler vilje til å bekjempe terrorisme, ettersom amerikanerne nøler med å iverksette luftangrep mot ISIL.
– Mitt håp er at USA og Iran vil komme sammen og finne ut hvordan de sammen kan forsvare de gjenværende delene av Irak og forhindre ISIL i å seire, sa USAs tidligere president Jimmy Carter nylig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Iran har siden revolusjonen i 1979 vært regjert av et sjiamuslimsk prestestyre. På 1980-tallet, mens Irak ble styrt av Saddam Hussein, utkjempet de to nabolandene en grusom krig.
Over 60 prosent av Iraks befolkning er sjiamuslimsk, noe som har gitt denne gruppen og Iran stor innflytelse i landet etter at Saddams sunniregime ble avsatt i 2003.
