MISNØYE: Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen (til venstre), kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og avdelingsdirektør i Kirkerådet Jan Rune Fagermoen mener statsbudsjettet skaper utrygghet.

– Innebærer kutt for Den norske kirke

Statsråden mener hennes kirkebudsjett trygger Den norske kirkes virksomhet. – Nei, den trues, svarer Kirkerådet.

Les også:

Statsbudsjettet 2017 - her er nyhetene

Artikkelen fortsetter under annonsen.

----

– Kirkens budsjett for 2017 innebærer et kutt, lød første kommentar fra Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen etter framleggelsen av statsbudsjettet torsdag.

På Kirkens Hus i Oslo økte inntrykket av skuffelse og bekymring etter hvert som kirketoppene fikk satt seg inn i budsjettdetaljene.

– Truer folkekirken

– Stemningen er ikke veldig god, bekrefter Kirkerådets valgte leder, Kristin Gunleiksrud Raaum.

– Dette er enda mer alvorlig enn vi så til å begynne med, sier hun.

Selv om det er økning av den kirkelige budsjettrammen i rene tall, er det snakk om kutt.

– Når rammetilskuddet inkluderer pris- og lønnsomregning og økte pensjonsrammer, og det er flere andre felt som ikke er dekket opp, opplever vi situasjonen som så alvorlig at det medfører et stort reelt kutt sammenlignet med dagens nivå, sier avdelingsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet.

– Dette er en reell nedgang, sier Raaum som ikke vil forskuttere hva slags konsekvenser dette vil få. – Men sånn som dette ser ut, er det ikke mulig å opprettholde det aktivitetsnivået vi har. Dette truer den landsdekkende folkekirken, sier hun og lover kamp utover høsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi må ha en bedring, sier hun.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) er fornøyd med kirkedelen av budsjettet.

– Med de økonomiske rammene Den norske kirke får når den blir selvstendig, er jeg trygg på at den vil kunne videreføre sin oppgave som en landsdekkende folkekirke, sier hun til NTB.

– Underlig uttalelse, kommenterer Johnsen.

– Vi føler oss ikke trygge, sier Raaum. Hun understreker at «trygghet under omstilling» har vært et omkved i prosessene rundt skillet mellom stat og kirke. Den tryggheten finner hun lite grunnlag for i budsjettet.

Urolig direktør

Før detaljene var klare, uttalte direktør Johnsen: - Vårt viktigste mål er å opprettholde en landsdekkende og aktiv folkekirke, og å sikre en trygg omstillingsprosess for de over 1600 ansatte som er en del av dette. Ved lunsjtider sier han:

– Vi vil gjøre hva vi kan for å beholde prestetjenesten i det omfanget den har i dag.

Det skinner igjennom at direktøren er urolig for om Den norske kirke kan tilby alle sine nåværende tjenester over hele landet i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Uforsvarlig

100 millioner er satt av som egenkapital i budsjettforslaget.

– En så lav egenkapital vurderer vi som uforsvarlig for en så stor virksomhet, sier Raaum.

Kirkerådet vil jobbe hardt denne høsten for å få gjennomslag for at egenkapitalen kan bygges opp over flere år og bli langt større enn det er lagt opp til i 2017-budsjettet.

– Vi har store forventninger til at Stortinget ser nødvendigheten av å øke bevilgningene, sier Johnsen.

Kirkerådet har alt bedt om møter med lederne for partiene, finanskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for å påvirke den videre budsjettbehandlingen.

– Ingen gladnyheter

– Er i det hele tatt noen gladnyheter for kirken i budsjettet?

– Da ville departementet selv presentert dem, så de ligger nok ikke der, sier Johnsen med et meget svakt smil.

– Vi er ikke i stand til å finne noen godbiter, sier Raaum.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
2,3 milliarder til Den norske kirke
Les også
Bare 25 millioner til oppussing av kirker