Ikke fornøyd med beklagelse fra menighet
Lederskapet i Sentermenigheten i Asker har sagt «unnskyld» til tidligere medlemmer, men opplever å ikke bli trodd.
«Lederskap legger seg flat». Tittelen er hentet fraKorsets Seier, som i siste utgave intervjuet grunnlegger Ole Bjørn Urne og sønnen Raymond, som er pastor i dag.
«Det gjør meg veldig vondt, og jeg ønsker ikke noe annet å be om tilgivelse til disse menneskene som jeg har såret», sier Ole Bjørn Urne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et apropos
Artikkelen fremstår som et apropos til Jesus Revolution Army som har vært mye omtalt i mediene i det siste, og som har blitt kritisert for en usunn lederstil.
Da Sentermenigheten ønsket å melde seg inn i Pinsebevegelsen for rundt tre år siden, sendte Lederrådet en forespørsel til de andre menighetene om de kjente til sider ved menigheten som skulle tilsi at de ikke burde bli en del av bevegelsen.
Da ble det gitt opplysninger om kritikkverdige forhold: Mennesker som tidligere var med i fellesskapet hadde fortalt om en ledelse som tråkket inn på privat territorium og detaljstyrte medlemmenes valg.
– Vi tok noen åpne samtaler rundt det som kom fram. På det tidspunktet hadde menigheten hentet inn en ekstern rådgiver som fulgte dem tett i en periode, forteller Daniel Egeli, regionleder for Oslo og Akershus.
Det siste året har han hatt en tett dialog med lederskapet. Der har de blant annet snakket om hvordan man møter de som har blitt såret, og hvordan man møter fortiden med de feil man har gjort.
Åpen og ærlig prosess
Egeli beskriver prosessen som åpen, ærlig og sårbar, og opplever at nåværende pastor har vært ydmyk i møte med menighetens egen fortid.
– Er du tett på andre menigheter eller miljø som går gjennom lignende prosesser?
– Nei, jeg er ikke inne i lignende prosesser med andre menigheter enn de to som allerede er nevnt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hvor viktig er det at menigheter og kristne miljø tar et oppgjør med egen fortid når de får negative tilbakemeldinger på lederstil?
– Det er avgjørende viktig at man er ydmyk. Lederskap handler jo om å tjene.
Han viser til prosessen i media den senere tid, med fokus på Jesus Revolution og nå Sentermenigheten i Asker. Han sier at det er krevende for dem det gjelder, både de som er såret og de som blir ansvarliggjort.
– På generelt grunnlag vil jeg si at det er veldig sunt for et menighetsmiljø å være transparent. Et lederskap må til enhver tid være ansvarlig for hvordan de forvalter sitt lederskap.
– Hvordan sier man unnskyld på en måte som gjør at de som har blitt såret forstår det?
– Ydmykhet er et springende punkt. Når noen sier til meg at «den måten du forvaltet meg på ikke ble bra», kan jeg fort ville forsvare meg med at intensjonen var god, og at jeg brant for saken. En ydmyk leder vil spørre: «hvordan opplevde du det?» Graden av gjenopprettelse og forsoning i en sånn prosess ligger i graden av forståelse og selverkjennelse hos den som har pushet for langt. Den grunneste beklagelsen er den som sier: «jeg beklager at du opplevde det vondt».
Sterkt kritisk
Artikkelen i Korsets Seier har utløst ulike reaksjoner. En av dem som er sterkt kritisk er Ruth Iren Grimstad, tidligere medlem i menigheten.
På Verdidebatt.no peker hun på at menigheten har hatt 30 år på seg til å be om tilgivelse for alt de har påført barn, unge og voksne. «Når de nå går ut i media og legger seg «flat», er det nok fordi de vet hva slags historier som kommer til å fortelles i offentlighetens lys. Det er ikke tid for å dekke over og late som.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en kommentar til Dagen sier Grimstad at beklagelsen fremstår som lite troverdig, og hun spør seg om den kommer som resultat av press om å stå fram, eller om den er oppriktig ment. Hun viser til at rundt 40 tidligere medlemmer har signert et brev til Pinsebevegelsens Lederråd som dokumenterer kritikkverdige forhold.
– Hva skal til for at du skal kunne ha tillit til en beklagelse?
– Først og fremst er det viktig å rekke ut hånda til de som blir utsatt for maktovergrep, og henvende seg til dem personlig. Det må komme ut fra en forståelse om hva man har gjort, og ikke fordi man kjenner seg presset til det.
Hun forteller at gruppen av tidligere medlemmer har mottatt to nydelige brev fra sentrale, tidligere ledere. De skriver blant annet at de er fryktelig lei seg, fordi de har skjønt i ettertid hvor grove overgrep voksne og barn har vært utsatt for.
– De ber en inderlig bønn om tilgivelse, og det treffer meg i hjertet, sier hun.
Avviser
Egeli avviser på sin side at beklagelsen lederskapet i Sentermenigheten ga i Korsets Seier kun handler om et press.
– Prosessen startet før de ble en del av Pinsebevegelsen, men så kan man alltid si at man burde gått raskere, dypere og lenger.
I Korsets Seier ber de om at alle som ønsker det tar kontakt for å fortelle sine vonde historier. Egeli har fått noen henvendelser, men sier at det er viktig at de berørte får være med og forme hvordan disse samtalene skal foregå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Lære av våre feil
Raymond Urne opplyser til Dagen at han har fått mange positive tilbakemeldinger på artikkelen i Korsets Seier, men at han også har hørt at noen har vært skeptiske.
– Det er kanskje også naturlig, men for oss har dette vært viktig.
– Hvorfor er det viktig med en slik offentlig beklagelse?
– Vi har ønsket at beklagelsen skal nå frem til de som har vonde erfaringer. Og så er det viktig å nå frem til mennesker som ikke er direkte berørt, men som har hørt om, eller som kjenner til noen av disse tingene. Han forteller at det har vært viktig for ham som pastor å bygge opp et godt lederteam. Derfor ansatte han blant annet Per Erik Skogestad, som har fungert som veileder i det han omtaler som en endringsprosess.
Sentermenigheten
Sentermenigheten i Asker har rundt 200 medlemmer.Mange mennesker som var med i menighetens første tiår anklager ledelsen for maktmisbruk.Menigheten gikk inn i Pinsebevegelsen i 2014, og ønsket 30 nye mdlemmer velkommen i 2015.
