Ikke et år uten MiG

Da popgruppa A1 skulle spille på familiefestivalen MiG Tautra, maste Rakel Løvrød seg til rollen som artistvert. Det hadde hun ikke gjort i dag.

Kanskje hjalp det at det var faren hennes, Øyvind Løvrød, som startet musikkfestivalen sammen med det lokale gospelkoret RejoiSing i 2005. Uansett, da Rakel møtte sine boyband-idoler var stjernefaktoren høy.

– Nå er det jo flaut, men det var utrolig stort da, husker 19-åringen.

Festivalfamilie

– Hele familien er med å planlegge og alle samtalene handler om MiG, forteller Rakel. Siden det var pappa som startet festivalen, blir resten av oss automatisk med, ler hun.

Hun er stolt over hva faren har fått til og hvordan festivalen har vokst de siste ni årene.

– Pappa hadde en drøm om en gospelfestival på Tautra, og så gjorde han noe med drømmen. Det synes jeg er stort, sier hun.

Musikkfestival

Rakel sitter ved ett av de ledige bordene mellom matteltet og hovedscenen, hvor artisten Alejandro Fuentes har lydprøve. For den unge Løvrød-jenta, er dette noe av det beste med hele festivalen.

– MiG er en familiefestival, men samtidig så mye mer. Det er så trivelig å gå rundt på øya og høre musikken fra lydprøvene. Det skaper mye glede og forventning til selve konsertene senere på dagen, sier hun.

Mest av alt, gleder hun seg til å høre den amerikanske gospelartisten Marshall Hall.

– Men jeg vil egentlig ha med meg det meste. Det er ulike artister som appellerer til ulike grupper, men det er noe for enhver smak, forteller hun.

Frivillighetsfestival

Ved oppstarten for ni år siden het festivalen Midtnorsk Gospelfestival. I dag kalles den for familiefestivalen MiG Tautra. Grunnlegger Øyvind Løvrød mener festivalen har vært med å skape tillit mellom folk i området.

– Vi er over 220 frivillige og for oss i nærområdet har det blitt en tradisjon å bidra på MiG, sier han.

Selv om det går slag i slag, er Øyvind overbevist om at det er de frivillige som holder MiG gående.

– Vi trenger ikke å overtale folk til å være med, men de nesten kommer av seg selv. Festivalen skaper mye fellesskap i bygda, og det er nesten en kjerneverdi i seg selv, sier han.

Realiserte drømmen

I dag er festivalen full av sang og glede, men historien bak er ikke uten smerte. En av mennene i koret som Øyvind ledet, fikk hjernesvulst og døde. Kort tid i forveien, hadde han delt en visjon med korlederen. Han ønsket å starte en gospelfestival for alle generasjoner. For Øyvind og de andre kormedlemmene skulle drømmen bli deres egen.

– Jeg ønsket å realisere visjonen, og vi brukte annenhver korøvelse til å planlegge gospelfestivalen. Det gjør det ekstra spesielt å være her og se alle som bidrar til å nå visjonen som ligger bak, forteller MiG-grunnlegger Løvrød.

De fleste frivillige kommer fra Frosta, kommunen som Tautra er del av.

Vokste opp med MiG

Rakel kaller dem bare frostinger.

– Det er mye familie og venner her, men det kommer også folk fra hele landet, ikke bare fra Trønderlag, sier hun.

– De som camper på Tautra er som regel med på MiG hele uka, men det kommer en del ungdom som er innom for en dag eller en konsert, forteller hun.

I sommer gjorde Rakel seg ferdig med videregående skole. Til høsten skal hun gå på bibelskole, men MiG blir med henne likevel.

– Jeg var ti år da MiG ble startet og har omtrent vokst opp her, så hvem vet. Kanskje tar jeg over MiG etterhvert, ler hun.

Ikke et år uten

I år er andre gangen Rakel er artistvert, den som tar imot og passer på at artistene har all informasjonen de trenger. Første gang var hun 15 år, og hadde mast seg til å være vertskap for artistene, noe hun fire år senere synes er veldig flaut.

– Jeg var enormt stor fan av gruppa A1, og de var internasjonale og veldig store stjerner. Vennene mine var litt misunnelige over at jeg skulle passe på dem, men jeg var storfornøyd, sier hun.

Rakel forteller at hun ikke helt visste hva hun skulle si til dem.

– Jeg ble skikkelig starstruck, men etter hvert ble jeg jo vant til at de var der. Da ble det litt sånn, you know, they’re my friends. Det er ganske flaut å tenke på nå, ler hun.

I år har hun et noe mer avslappet forhold til det å møte og holde styr på kjente og mindre kjente artister.

– Det beste er egentlig bare å være her, artister eller ikke artister. Det går ikke ett år uten MiG, sier Rakel Løvrød.