Hva er arven etter Inge Lønning?

Inge Lønning omtales som et medmenneske og akademisk ener. Hangravlegges fra Oslo domkirke fredag 5. april.

Kris­tin Cle­met, leder avCi­vi­ta:

Den er to­delt. Han var både vi­ten­skaps­mann og sam­funns­men­nes­ke. Han set­ter om­fat­ten­de spor etter seg innen det teo­lo­gis­ke miljø, både i inn- og ut­land - men han set­ter også spor etter seg som po­li­ti­ker og sam­funns­en­ga­sjert bor­ger. Han var blant yt­terst få som kom­bi­ner­te rol­len som fors­ker og aka­de­mi­ker med rol­len som po­li­ti­ker. I po­li­tik­ken bidro han der­med ofte med mer prin­si­pi­el­le og ideo­lo­gis­ke per­spek­ti­ver - men også, fordi hans fag­om­rå­de var teo­lo­gi og han var en per­son­lig kris­ten, med vei­led­ning i vik­ti­ge verdi­spørs­mål.

Rolf Kjøde, ge­ne­ral­sek­re­tær iNor­mi­sjon:

Den vik­tigs­te arven etter Inge Løn­ning er ide­po­li­tisk. Han ar­gu­men­ter­te sterkt for de svake, enten de var ufød­te, syke eller gamle, ut fra en grunn­leg­gen­de hold­ning til men­neske­ver­dets ukren­ke­lig­het. Han hev­det et ba­lan­sert for­hold mel­lom for­plik­ten­de fel­les­skap og in­di­vi­du­ell fri­het som både li­be­ra­lis­ter og so­sial­de­mo­kra­ter hadde tjent på å lytte mer til.

Vidar L. Haa­nes, rek­torMe­nig­hets­fa­kul­te­tet:

Det som står igjen etter Inge Løn­ning er tom­rom­met: etter en mann med helt used­van­li­ge evner, som han bruk­te til fel­les­ska­pets beste i po­li­tikk, ut­dan­ning og kirke. Han hadde en sjel­den kom­bi­na­sjon av tan­kens klar­het, or­dets makt og det prak­tis­ke blikk, og - når man kom ham nær­me­re - varme og om­sorg.

Vig­dis Hobøl, ge­ne­ral­sek­re­tærNei til EU:

Som leder av Europa­be­ve­gel­sen i 1994 var han en del av et stort løft for å spre kunn­skap om EU-spørs­må­let. Den po­li­tis­ke stri­den mo­bi­li­ser­te folk over hele lan­det og valg­del­ta­kel­sen ble på hele 89 pro­sent.

Dagen