Høyreekstremist vil bli president i Ukraina
Den ukrainske høyreekstremisten Dmytro Jarosj sier han vil stille til valg som president, samtidig som han kommer med bitende kritikk av den nye regjeringen han hjalp til makten for to uker siden.
Jarosjs ultranasjonalistiske synspunkter gjør ham til en outsider ved valget 25. mai, men uttalelsene hans signaliserer likevel en voksende splittelse med andre ledere i protestbevegelsen som styrtet president Viktor Janukovitsj.
Den ekstreme lederen av den væpnede bevegelsen Høyre sektor, som selv kler seg i svart kamputstyr og finlandshetter, kunngjorde sitt kandidatur lørdag, trass i at han er ettersøkt av russiske myndigheter for å ha oppildnet til terror.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han kom med kunngjøringen på en pressekonferanse, og han gjorde det klart at beslutningen støttes av Høyre sektor.
Kritisk
Kritikken hans mot de nye myndighetene går ut på at de ikke opptrer profesjonelt nok, gjør overraskende utnevnelser og er i ferd med å miste folks tillit.
Jarosj fikk selv stillingen som nestleder av landets sikkerhetsråd, men han klager over at regjeringen ennå ikke har offentliggjort hvordan 95 mennesker ble drept i kamp med politiet eller av snikskyttere mens protestene foregikk.
Han sier det er overraskende at «ingen av de kriminelle som drepte våre helter» ennå er dømt.
Jarosj har planer om å gjøre Høyre sektor til et politisk parti, og han går inn for at kommunistpartiet og Regionpartiet til Janukovitsj blir forbudt.
SS-symboler
Om Høyre sektor regnes for å være marginal i ukrainsk politikk, er det et annet høyreekstremt parti som har fått plass i regjeringen, nemlig Svoboda.
Svoboda er sprunget ut av Ukrainas sosialnasjonalistiske parti (USNP), som ble grunnlagt i 1991 og som hadde et SS-symbol som merke.
I 2004 slo USNP seg sammen med andre høyreekstreme grupper under navnet Svoboda, som mange kaller antisemittisk og nyfascistisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Partilederen Oleh Tiahnjbok, som er visestatsminister i den nye regjeringen, holdt så sent som i 2012 en tale der han hyllet en milits som under andre verdenskrig sloss mot russere, tyskere, jøder og annet «rask».
Jøder bekymret
Han har siden nektet for at han er antisemitt, men jøder i Ukraina og andre land er bekymret over Svobodas makt.
Partiet fikk ved valget i 2012 10,5 prosent av stemmene og 37 plasser i nasjonalforsamlingen. Foruten visestatsministeren har partiet også forsvarsministeren, landbruksministeren og miljøministeren i den nye regjeringen.
Svenska kommittén mot antisemitism (SKMA) er blant dem som uroer seg for utsiktene for jøder og andre minoriteter i Ukraina.
- Svoboda hetser ulike minoriteter, ikke minst sprer de antijødisk propaganda, der de blant annet hevder at det er en jødisk mafia som styrer Ukraina, og der de kaller holocaust en gullalder, sier Mathan Ravid i SKMA.
Det svenske jødiske sentralrådets leder Lena Posner-Körösi holder kontakten med jødiske ledere i Ukraina og sier de er dypt urolige og oppfordrer sine medlemmer til å holde seg innendørs for å unngå angrep.
Antisemittisk
Ifølge Daniel Poohl, som er redaktør for det antirasistiske tidsskriftet Expo som kartlegger høyreekstreme bevegelser, er Svoboda et høyreekstremistisk parti med antisemittiske innslag.
- Svoboda er ikke et parti som står i ledtog med Sverigedemokraterna, men snarere med svenske nynazister, sier Poohl.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den canadiske forskeren Taras Kuzio, som for tiden befinner seg i Ukraina, sier derimot at Svobodas innflytelse ikke bør overdrives.
Han mener partiet kan sammenlignes med Frihetspartiet i Østerrike eller Front National i Frankrike, og at det er mer et protestparti enn et fascistparti.
Han mener at antisemittisme ikke er en fare i Ukraina og peker på at de nye myndighetene har utnevnt to jødiske regionale ledere i Donetsk og Dnepropetrovsk.
NTB
