Historisk oppgjør ved sperregrensen
Sperregrensen i det norske valgsystemet kan bli avgjørende for hvem som blir statsminister etter høstens valg. Det bekrefter samfunnsviterne Øyvind Østerud og Trond Nordby.
- Hvis det ikke blir et klart blå-blått flertall, så vil sperregrensen kunne slå veldig sterkt ut, påpeker professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øyvind Østerud.
Maktforholdet i Stortinget forandrer seg markant avhengig av hvilke parti som vipper over og under sperregrensen. Årets valg er helt spesielt med fire-fem partier som ligger rundt sperregrensen, påpeker Østerud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det gjelder partier på begge sider av blokkdannelsene, både Senterpartiet, SV, KrF, Venstre, og Miljøpartiet de Grønne.
Trenger hjelp
På en meningsmåling i VG onsdag får Høyre og Frp 76 mandater, mens de trenger 85 for å få flertall. Da er det små partier som vaker rundt sperregrensen som kan bli avgjørende for å skape et flertall.
I gårsdagens måling går Miljøpartiet De Grønne frem til 4,7 prosent, noe som ville gitt dem sju mandater i det nye Stortinget. I helgens måling i Bergens Tidende havnet de derimot i en vippeposisjon.
Østerud, som ledet den offentlige makt- og demokratiutredningen for ti år siden, sier at politikerne var klar over at den kunne få slike utfall da de vedtok sperregrensen.
- Det er en del av spillereglene som er lagt inn i sperregrensen. De visste at den kunne være avgjørende og den kan være veldig utslagsgivende for representasjonen for enkelte partier, spesielt de som vipper rundt sperregrensen.
Ikke overraskende
Professoren i statsvitenskap og internasjonale konfliktstudier mener at den spesielle virkningen av sperregrensen ikke er utilsiktet.
- Det ligger i ordningen med sperregrense og utjevningsmandater at det vil kunne ha store utslag for små partier, og at de igjen vil kunne ha stor betydning for regjeringsdannelser.
- Blant partiene som i dag sitter på Stortinget er det ingen planer om å endre sperregrensen. Betyr det at samtlige partier har slått seg til ro med dagens ordning og følgene av den?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er det de gjør, inntil det kommer et konkret forslag med endringer fra at parti, svarer Østerud og legger til:
- Dette er prisen at man betaler for å ha en sperregrense.
Formålet med ordningen er at man skal hindre oppflising av representasjonen i Stortinget. Det handler om å sikre et mer regjeringsdyktig flertall og å forhindre at altfor mange småpartier kommer inn i nasjonalforsamlingen, slik man for eksempel har det i Israel.
- Men det forhindrer ikke at et parti kommer inn på Stortinget dersom det oppnår tilstrekkelig stor oppslutning lokalt til å få et distriktsmandat.
Alternativer er verre
Professor emeritus, Trond Nordby, siterer den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill: Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.
- Vi kan si det samme om valgordningen. Det vil alltid være mulig å få slike tilspissede og finurlige situasjoner, men alternativene er mye verre, særlig hvis vi skal ha en fullt ut prosentvis fordeling på landsbasis. Det vil også ha mange uheldige sider.
- Det vil alltid være litt ulne grenseganger i vårt demokratiske system. Skal en enkeltrepresentant kunne avgjøre regjeringssituasjonen i Norge? Ja, det kan skje, men man har egentlig ingen helt gode valgordninger, påpeker Nordby.
Han poengterer at uten utjevningsmandater vil det største partiet gjerne bli voldsomt overrepresentert.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er ikke mulig å finne fram til en hundre prosent rettferdig valgordning.
DAGEN
Sperregrensen
Sperregrensen betyr at et parti må ha mer enn fire prosent av alle stemmene ved valget for å kunne få et utjevningsmandat
Sperregrensen ble innført i Grunnlovens paragraf 59 i juni 1988 og praktisert første gang ved valget i september året etter
Stortinget har avvist flere forslag om senking og heving av sperregrensen, senest i 2010
Ulike land har ulike sperregrense. Sverige og Israel har for eksempel to prosent, mens Tyrkia har 10 prosent
