Her bakes det 1,5 millioner nattverdsoblater i året

Diakonissehusets oblatbakeri har levert nattverdsoblater til norske menigheter siden 1888. Men i 2011 ble oppskriften endret. Nå skaper det diskusjon.

Hvil­ken norsk kris­ten­sjel har ikke kjent den flor­let­te, flate sir­ke­len for­me­lig smel­te på tun­gen - i viss­het om at nå får man sam­funn med Kris­tus?

Svært få, tro­lig.

Natt­ver­d­va­ri­an­te­ne og -for­stå­el­se­ne av den er mang­fol­di­ge i et utall krist­ne fel­les­skap, men Norge har bare ett ob­lat­ba­ke­ri.

Om me­nig­he­te­ne tol­ker Her­rens mål­tid ulikt, kom­mer så godt som alle ob­la­te­ne fra det lille ba­ke­ri­et på Dia­ko­nisse­hu­set i Oslo.

Sjel­dent

Du må i kjel­le­ren for å finne de tre da­me­ne som lager røren, ste­ker ob­la­te­ne så de får re­li­ef­fet med Jesus på kor­set, stan­ser ob­la­te­ne ut og kon­trol­le­rer og pak­ker dem nenn­somt i esker. 5-600 flak får plass i hver eske. Sam­let går det årlig 1,5 mil­lio­ner ob­la­ter her­fra til ulike nors­ke me­nig­he­ter.

Døra inn til «Ob­lat­ba­ke­ri­et» får de fær­res­te gå inn gjen­nom. Her er intet kunde­mot­tak. Be­stil­lin­ger mot­tas på te­le­fon eller e-post. Døra er å finne ne­derst i dia­ko­nis­se­nes aller førs­te byg­ning på Lo­vi­sen­berg, midt i Cat­h­in­ka Guld­bergs rike. Hun grunn­la den nors­ke syke­plei­er­ut­dan­nel­sen og står på sok­kel like uten­for. Dia­ko­nis­se­ne hun ut­dan­net, star­tet ba­kin­gen av natt­verds­ob­la­ter i Norge. Siden har ar­bei­det fort­satt uav­brutt, selv om det ikke er dia­ko­nis­ser som gjør job­ben len­ger.

De er­far­ne og smi­len­de da­me­ne ut­fø­rer nøy­ak­tig hånd­ar­beid, med noe ma­ski­nell hjelp. Som det fram­går av en fersk stil­lings­an­non­se: Den som skal jobbe her, må vite hva nøy­ak­tig­het er. Hvert ek­semp­lar ses nøye over. Å bomme med én milli­me­ter når ob­la­te­ne stan­ses ut, kan med­føre vra­king.

Hem­me­lig opp­skrift

I en stor, rund steke­pres­se for­mes de store lei­ve­ne med 66 ob­la­ter på hver. I øsa er noe som min­ner om vaf­fel­røre, men luk­ter an­ner­le­des. Opp­skrif­ten er hem­me­lig, men fin­nes i to va­ri­an­ter, en med og en uten glu­ten.

Etter Kirke­mø­tets ved­tak i 2011 skal alle ob­la­ter i Den nors­ke kirke være glu­ten­frie, det vil si hvete­frie. Slike ble også pro­du­sert før, men minst 97 pro­sent var med glu­ten. Siden den ab­so­lutt størs­te kun­den har end­ret sin be­stil­ling, er for­de­lin­gen nå speil­vendt. 97 pro­sent av ob­la­te­ne har ikke len­ger glu­ten i seg.

- Vi har ikke fun­net på dette selv, men ble bedt av kir­ken om å gjøre det, sier per­so­nal­sjef Eli­sa­beth Foug­ner Rø ved stif­tel­sen Dia­ko­nisse­hu­set Lo­vi­sen­berg.

Sjel­den ære

Dagen slip­per inn en tid­lig mor­gen. Det er en sjel­den ære. Ann Kris­tin tar imot oss. Hun er venn­lig­he­ten selv, men vil ikke ut med etter­nav­net sitt. Vi kan hel­ler ikke ta bil­der av henne eller de to andre - bort­sett fra hen­de­ne deres. Pro­duk­tet skal ikke for­bin­des med en­kelt­per­soner, får vi vite.

«Med stor pie­tet fort­set­ter vi tra­di­sjo­nen fra de euro­pe­is­ke dia­ko­nisse­hus helt fra 1800-tal­let», står det på esken ob­la­te­ne le­ve­res i.

Noen inn­holds­for­teg­nel­se byr ikke es­ke­ne på. Der­imot føl­gen­de tekst: «Ob­la­ten har form som en mynt. Den sym­bo­li­se­rer løse­pen­gen, at vi er kjøpt fri. Re­li­ef­fet med Kris­tus på kor­set, for­tel­ler om pri­sen».

DAGEN