Har Israel på timeplanen

Kledd i nazi-uniformer skal lærerne ved Danielsen i nærheten av Bergen få ungdomsskoleelevene til å reflektere over Midtøsten-konflikten.

Klokken er elleve. Som så mange andre ungdommer i Norge, har elevene ved Danielsen ungdomsskole på Sotra like utenfor Bergen tatt plass bak pultene sine til dagens tredje økt. Men i dag er det ikke matematikk eller norsk som står på timeplanen. Det er Israel-uke, og temaet er konflikt, valg og jødeforfølgelse.

Medmenneskelighet

– Vi har arrangert Israel-uke hvert år siden skolen ble grunnlagt for femten år siden, sier rektor Frode Monsen til Dagen.

Han er ikledd brune skinnstøvletter, en svart skinnjakke, og han holder en gassmaske i hendene.

Snart skal han og de andre lærerne entre et klasserom utkledd som nazister for å ta med seg noen elever ut i skolegården. Disse skal utføre en rekke oppgaver for å få en viss opplevelse av hvordan jødene hadde det under 2. verdenskrig.

Rektoren kan fortelle at Israel-undervisningen varierer ut i fra hvor gamle elevene er. Klassene med de yngste legger vekt på historien til jødene og Israel, mens de eldste elevene skal innom alt fra dagsaktuelle temaer som valg og terror, til Midtøsten-konflikten generelt.

– Det er viktig at elevene lærer om Israel fordi de som kristne bør vite hvor de har sine røtter. Først og fremst vil vi at elevene skal være kritiske til det som blir skrevet i media, sier Monsen.

Han mener at rekken av hendelser knyttet til Israel og jøder den siste tiden har gjort Israel-uken mer aktuell.

– Blant annet terroren i København og i Paris. Dette er interessant både for de kristne, og for de ikke-kristne elevene som går her på skolen, sier han og legger til:

– Dypt sett handler det jo egentlig ikke om jøder, men om medmenneskelighet.

Påskemåltid

I 10 B er det påskemåltid.

– Nå skal vi synge, sier inspektør Gørill Hillesland og retter på et hvitt skaut hun har på hodet.

En annen lærer, for anledning iført kippa, slår på gitaren.

Hillesland begynner å synge, og over 20 stemmer som er i ferd med å bli dypere synger beskjedent med.

– I vår klasse har elevene hovedsakelig lært om Midtøsten-konflikten, men også om israelske og palestinske flyktninger, sier Hillesland til Dagen.

– De lærer seg å være kildekritiske, spesielt til mediedekningen. Konflikter er jo en del av kompetansemålene våre, fortsetter hun.

– I hvilken grad er elevene i stand til å reflektere?

– De reflekterer til en viss grad. Hovedpoenget er at de skal klare å forstå konflikten og hvorfor ting skjer.

– Hvilken type undervisning har dere hatt knyttet til det israelske valget?

– Når det kommer til valget og politikk har vi konsentrert oss mest om sikkerhet, høyresiden og velferdsstaten. Vi har også rettet undervisningen mot landene som ligger rundt Israel, avslutter Hillesland.

Lærerikt

Aleksander Røed (15) og Solveig Økland (15) er to av elevene i klassen til Hillesland.

Aleksander forteller at selv om han som tiendeklassing har deltatt på Israel-uken tidligere, har han lært mye nytt i år.

– Vi har lært litt om Midtøsten-konflikten og litt om valget, sier han til Dagen.

– Vet du hvem som vant?

– Jeg husker ikke helt navnet, men jeg vet at det er han samme som allerede er statsminister, sier Aleksander.

Også Solveig synes Israel-prosjektet er en god måte å ha undervisning på.

– Det er interessant fordi Israel har mye å bety for kristendommen, sier hun.