Frykter nytt «Gaza» øst for Israels hovedstad

Det er 49 år siden det østlige Jerusalem ble befridd. Nå vil israelsk venstreside kvitte seg med 28 arabiske nabolag.

Hvert år feirer israelerneJerusalemdagen for å minnes at Israels hovedstad i 1967 igjen ble en forent by. Hvert år går også debatten om hvor forent Jerusalem egentlig er.

Etter over et halvår med med terrorangrep, der også flere jerusalem-arabere har vært involvert, krever stadig flere at noe må gjøres. Opposisjonspolitikere i sentrum og på venstresiden mener regjeringen er handlingslammet og ønsker å gå drastisk til verks.

Lengst gårSionistunionensIsaac Herzog, som ser for seg at israel kvitter seg med store deler av det østlige Jerusalem. For noen måneder siden hyllet han avdødeLikud-lederAriel Sharon som startet byggingen av sikkerhetsbarrieren, mens han sterkt kritiserte nåværende Likud-lederBenjamin Netanyahu som ikke har bygget den ferdig.

– De er der borte, mens vi er her. Vi bygger en stor mur mellom oss. Dette er den eneste formen for sameksistens som er mulig nå, saHerzog.

– Lett å dele byen

På toppen av Oljeberget møter Dagen Shaul Arieli, en av opposisjonens fremste premissleverandører. Han var i sin tid en høytstående offiser iden israelske hæren og ledet evakueringen av Gaza i 1994. Han har vært rådgiver i en rekke israelske regjeringer og var i 2003 en av hovedmennene bak det såkalte Geneve-intiativet for en endelig fredsløsning.

– Å dele Jerusalem er lettere enn en skulle tro, sier han, mens han på et kart viser hvordan de største jødiske nabolagene henger sammen, hovedsaklig mot vest, men med enkelte enklaver i nord-øst og sør-øst. Tilsvarende utgjør de arabiske nabolagene en tydelig enhet mot øst.

Får Arieli det som han ønsker, vil hele 28 arabiske nabolag bli overført til palestinske myndigheter. Han viser til at flertallet av disse nabolagene aldri tilhørte det historiske Jerusalem.

Midt i Jerusalem ligger det som på engelsk kalles for «The holy basin», med blant annet gamlebyen og Oljeberget.

– Her bor det hovedsaklig arabere, men også noen tusen jøder. Tanken er at disse skal kunne fortsette å bo her, sier han.

Han ser for seg at nøytrale, internasjonale styrker i fremtiden vil sørge for sikkerheten.

Undersøkelser viser at flertallet av jerusalem-araberne ønsker å bo iIsrael, men Arieli viser til at palestinere flest ikke har sine nasjonale aspirasjoner i Israel. Han er en ivrig forkjemper for at Jerusalem må deles og at Øst-Jerusalem blir palestinernes nye hovedstad.

– Dersom sikkerhetsmuren flyttes vestover, vil de arabiske bydelene igjen få kontakt med sitt naturlige omland på Vestbredden, sier han.

For at dette skal skje, må imidlertid den såkalte Jerusalemloven fra 1980 bli forandret. Loven slår fast at den forente byen er Israels hovedstad. Et tillegg fra 2000 forbyr dessuten overførelse av autoritet til utenlandske makter.

Slik den politiske situasjonen i Israel er nå, kan det bli en stund til Arieli får gjennomslag for sine tanker.

Mange jøder i øst

På en høyde mellom arabiske Beit Hanina og jødiske Pisgat Zeev møter Dagen Chaim Silberstein. Han er president i Keep Jerusalem, en organisasjon hvis formål er å informere om viktigheten av et forent Jerusalem - under israelsk suverenitet.

Organisasjonen er ikke stor, men den har innflytelse. Før den amerikanske valgkampen kurset Silberstein tidligere presidentkandidatTed Cruz, og med jevne mellomrom kommer amerikanske senatorer til Jerusalem for å få informasjon og omvisning.

– Mange tenker på Øst-Jerusalem som hovedsaklig arabisk. De 28 arabiske nabolagene har omkring 300.000 innbyggere, men det finnes også ni store jødiske nabolag i øst med til sammen over 250.000 innbyggere. Dette er omkring 45 prosent av den jødiske befolkningen i Jerusalem, sier han.

Fra høyden ser vi hvordan jødiske og arabiske nabolag veksler og nærmest glir inn i hverandre. Vi ser bybanen som passerer arabiske Beit Hanina i retning jødiske Neve Yaakov og kjøpesenteret i jødiske Pisgat Zeev, hvor mange av araberne i Øst-Jerusalem handler.

– Her vil venstresiden at en ny mur skal snirkle seg, men faktum er at flere av de jødiske og arabiske nabolagene er tett knyttet sammen, sier Silberstein.

Vi står i andre etasje i kong Husseins aldri fullførte palass. Her hadde den jordanske kongen planlagt å tilbringe somrene, men planene falt i grus da han i 1967 valgte å angripe Israel med raketter. 

Da Hussein startet byggingen på 60-tallet, var Beit Hanina en husklynge på landet utenfor Jerusalem. Nå er det hus overalt. Fra kong Husseins soverom kan vi se hvordan et sammenhengende boligområde går fra Ramallah i nord nesten til Betlehem i sør.

– Det er galskap å tilrettelegge for et slikt sammenhengende palestinsk byområde. Vi kjenner til hva som skjedde i Gaza da vi trakk oss ut derfra. Rakettene begynte å regne over kibbutser og småbyer langs grensen. Dersom vi gir fra oss kontrollen med de 28 arabiske nabolagene, risikerer vi å å importere et nytt «Gaza» til Jerusalem, og sette livet til flere hundre tusen jøder i Jerusalem i fare, sier Silberstein.

Han er overbevist om at vakuumet vil bli fylt avHamas,IS elleral-Qaida. Og han har eksempler på tilfeller der dette allerede har skjedd.

Da sikkerhetsmuren ble bygget, havnet to nabolag på feil side – Kafr Aqab og flyktningeleiren Shuafat – som jordanerne i sin tid opprettet etter å ha tvangsflyttet innbyggere fra gamlebyen.

I årene siden har Hamas overtatt deler av styringen, narkotika- og våpenhandel florerer og flere terrorangrep er blitt utført av innbyggere herfra.

– Vi skjøt oss selv i foten, men vi må lære av dette, sier Silberstein.

Han tror det vil finne sted både en jødisk og arabisk flyktningestrøm mot vest, dersom palestinerne overtar. En nylig undersøkelse viste at 40 prosent av araberne i Øst-Jerusalem vil forsøke å flytte den israelske delen.

Arabisk vekst

Rundt 38 prosent av innbyggerne i Jerusalem er nå arabere, og mange jøder frykter at araberne vil være i flertall om 15-20 år.

Silbersteins løsning er ikke å gi fra seg 28 nabolag, men å gi fra seg kun de to nabolagene som allerede er på utsiden av muren. Disse har samlet rundt 100.000 innbyggere – nok til å bremse den demografiske utviklingen.

– Jeg vil imidlertid ikke ikke gi dem tilMahmoud Abbas, da ingen vet hvor lenge han har styringen. Nabolagene bør bli selvstendige israelske byer med fulle rettigheter, sier han.