Fremtiden for kristendomsfaget

Kristendomsfaget var i sin tid fødselshjelper for hele det norske skoleverket, skriver redaktør Vebjørn K. Selbekk.

Det var en ganske så dramatisk endring for KRL-faget som utdanningsminister Kristin Clemet presenterte fredag ettermiddag. Regjeringen la frem en hel tiltakspakke som har som mål å gjøre minoritetsforeldre fornøyd.

Hele grunnlaget for at denne saken kommer opp er at en foreldregruppe med tilknytning til Human-Etisk Forbund for en tid tilbake stevnet det norske KRL-faget inn for FNs menneskerettighetskomite. Foreldregruppen mente at faget la opp til utilbørlig religionsutøvelse. De viste blant annet til at elever måtte lære bibeltekster.

Overraskende nok gav FN de humanetiske foreldrene medhold. I henhold til internasjonale konvensjoner er Norge forpliktet til å rette seg etter dette FN-organet. Det er i dette kompliserte farvannet regjeringen nå forsøker å manøvrere.

Vi skjønner at dette er utfordrende oppgave. Men vi tillater oss likevel å påpeke det dramatiske i at kristendomsfaget nå skal skilles fra skolens kristne formålsparagraf.

Vi vil minne om at kristendomsfaget faktisk var fødselshjelper for hele det norske skoleverket slik vi kjenner det i dag. Kirkens behov for at kommende konfirmanter skulle ha et minimum av kjennskap til bibelhistorie, katekisme og sentrale trossetninger gjorde at det måtte settes i verk opplæring av allmuens barn. Det er med andre ord ikke et hvilket som helst fag som nå ligger i vektskålen.

Vi frykter at dette bare er første akt i et langtrukkent drama der kristendomsfagets fremtid står på spill. Som Lars Gule varslet i dagens Magazinet vil Human-Etisk Forbund sloss for å henvise kristendommen til et lite avsnitt i historie- eller norskfaget.

Etter vår mening er det egentlig ganske utrolig at spørsmålet om vi skal ha kristendomsundervisning i det hele tatt skal være et tema i landet vårt. 90 prosent av befolkningen tilhører et kristent trossamfunn. Norsk kunst, litteratur, historie og kultur er tett knyttet sammen med vår kristne arv.

Det har de siste årene unektelig kommet en del tilhengere av Muhammeds lære hit til landet. Levi Fragell, Lars Gule og deres fritenkervenner har også vært dyktige medlemsververe. Det skal de ha.

Men at disse gruppene, som i den store sammenhengen likevel er ganske marginale, skal kunne rokke ved en flere hundre år gammel tradisjon med at norsk skole skal lære barna om trosinnholdet i den evangelisk-lutherske lære, er for oss en gåte.

Hvis Gule & co mot formodning skulle nå frem i sin kamp for å drive kristendommen ut av norsk skole vil resultatet bli en ny gullalder for de kristne privatskolene. Såpass mange verdibevisste foreldre, som ønsker skolens hjelp til å oppdra barn i den kristne tro, finnes det her i landet.

Sitat:
Ny gullalder for de kristne privatskolene