Fremst i køen under salmemaraton
Bente Krokeide var først i køen utenfor Vår Frues kirke da salmemaraton startet fredag. – En uforglemmelig helg, oppsummerer hun.
Da NRK presenterte idéen i sommer, bestemte Krokeide seg for å dra.
Slet kirkebenken
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Krokeide dro med fly fra Bergen torsdag og stilte seg i «kø» utenfor kirken to timer før sendingen begynte. Hun var redd hun ikke skulle få plass, men fram til 11.15 var hun helt alene. Hun slet kirkebenken fra 12.00 til halv ni på kvelden. Sendingen lørdag så hun fra Stjørdal, der broren bor. Hun var jo tross alt på besøk. Søndag var hun tilbake i Vår Frues kirke og tilbrakte nesten sju timer der.
– Jeg er litt sprukken i røsten nå, og har vondt i en av sitteknutene, forteller hun lattermildt på telefon fra Trondheim.
Direkte på NRK
Krokeide ble intervjuet av NRK på direkten, fordi hun var fremst i køen.
Hun forteller at hun alltid har vært glad i å synge, og at salmene er høydepunktet i gudstjenesten for henne.
Ja, vi elsker
Helgens høydepunktet ble fremføringen av «Ja vi elsker», salme 755 i den nye salmeboken.
– Kirken var stappfull, med rundt 500 mennesker, to kor og full guffe på orgelet. Da kom tårene. Jeg spurte Helge Gudmundsen, som fikk idéen til salmemaraton om hvor mange tårer han hadde tørket og fikk til svar at han ikke hadde våget å synge en gang. Å synge nasjonalsangen neste gang blir definitivt en nedtur, tror Krokeide.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun er positivt overrasket over hvor mange salmer hun egentlig kunne, og som hun trodde hun hadde glemt.
– 899 salmer er jo helt enormt! I tillegg var det utrolig gøy å være med på noe så sprøtt.
– Sterke følelser
– Hvorfor er du så glad i salmelsangen?
– Det handler vel om at du deltar selv, og at du ikke blir en tilhører. Og noen ganger får salmedikteren og komponisten fram sterke følelser i deg.
Krokeide forteller at det fins en salme hun alltid har problem med å synge, fordi den blir for sterk. Det er salmen «Det er makt i de foldede hender».
– Jeg har en datter som døde da hun var 34, så hver gang vi kommer til det andre verset; «du som ber for ditt barn, dine kjære», er det som om salmen stopper i munnen. Jeg griner ikke lenger, men jeg klarer ikke å synge den.
