Forfølgelsen fortsetter på asylmottaket

De kristne måtte ut da muslimer begynte å bruke kjøkkenet på flyktningmottaket til bønnerom. Senterledelsen lot det skje.

Hollandske Gave Foundation har som mål å motivere kirker og kristenfolk til å nå ut til flyktninger.

– Kirkens kall er å vise Jesu kjærlighet til alle. Da gjelder det også flyktningene, sier Marnix Visscher, juridisk koordinator i Gave.

– Samtidig mener vi at det er viktig for flyktningene å få nederlandske venner for å finne seg til rette i det nederlandske samfunnet, sier han om bakgrunnen for engasjementet.

De siste årene har organisasjonen jobbet for å bedre sikkerheten og religionsfriheten for kristne og andre minoriteter på flyktningmottak. De ser nemlig at kulturen i landene flyktningene kommer fra, følger med til mottakene i Europa.

I de tilfellene der kristne blir forfulgt i hjemlandet, er sjansene store for at problemene fortsetter når de plasseres på flyktningmottak sammen med folk fra de gruppene som sto for forfølgelsen.

– Dette må ledelsen på flyktningmottakene være bevisst på, mener Visscher.

Omfanget av voldsepisoder og uheldige hendelser på mottakene har økt i kjølvannet av flyktningstrømmen det siste året. Samtidig har flyktningmottakene fått en mengde nye ansatte som han mener ikke har fått tilstrekkelig opplæring.

– INederland forventer folk at staten skal garantere borgernes religionsfrihet. Men den friheten vi nyter ute i samfunnet, gjelder ikke for minoriteter på asylmottakene, slår han fast.

Tvunget til taushet

Hendelsen med muslimsk bønn på kjøkkenet skjedde i juni i fjor ved Gilze-Rijen mottakssenter som ligger mellom Rotterdam og Eindhoven. Når muslimene ba, fikk ingen andre komme inn og lage mat.

Visscher opplever at denne hendelsen er typisk for utfordringene minoriteter kan møte ved mottakene.

– Dette var klart i strid med reglene ved senteret, men ledelsen lot likevel være å gripe inn, sier han og tror at tilbakeholdenheten skyldtes frykt for å få trøbbel med sterke muslimske grupper. Denne hendelsen gjorde at Gave Foundation satte i gang en kampanje for trosfrihet for minoriteter på flukt.

At muslimer er i stort flertall på de fleste flyktningmottakene, kan være en utfordring for andre grupper. Kristne, yazidier og andre minoritetsgrupper melder om økende press og trakassering. Konvertitter og homofile er særlig utsatt.

Det handler blant annet om høylydte bønnerop fra mobiltelefoner fem ganger om dagen. At tolerante muslimer blir presset til å opptre som «gode» muslimer, og at islamske minoriteter som har sine egne måter å be på, ikke tør å be. Kristne kvinner føler seg presset til å dekke seg til mot sin vilje.

– Konsekvensen blir at minoriteter føler seg tvunget til å holde en lav profil. Mange tør ikke vise hva de faktisk tror på og langt mindre praktisere troen.

Plakatforbud

Det er ikke lov å drive evangelisering eller arrangere kristne møter på nederlandske flyktningmottak. Visscher mener dette er greit, men han mener likevel at menigheter må få lov å henge opp plakater der de inviterer til møter utenfor mottakene. I flere tilfeller er folk blitt nektet å henge opp slike plakater.

I ett tilfelle kom plakatforbudet etter at muslimske beboere ble opprørt over noe som ble sagt på et kristent møte de deltok på.

– Det er interessant å merke seg at regjeringen offentlig har sagt at flyktninger som kommer til landet må respektere menneskerettighetene. Men i dette tilfellet lot senterlederen være å forklare muslimene som klaget at vi har religions- og ytringsfrihet i Nederland, og at dette er noe de bør innfinne seg med først som sist, sier Visscher.

Han kjenner også til et flyktningmottak der kristne ikke har fått lov til å dele ut julegaver, fordi barna på senteret ikke fikk motta hjelp eller gaver fra kristne eller andre religiøse grupper.

– Resultatet er at de kristne som bor på senteret ikke føler at de blir tatt på alvor, og at kristne grupper utenfor ikke får lov til å gjøre noe godt for beboerne.

Stab trenger trening

Gjentatte ganger har medarbeidere i Gave merket seg at staben på flyktningmottakene velger minste motstands vei og lar være å gripe tilstrekkelig inn når minoritetsgrupper trakasseres på mottakene.

De har også registrert at klager fra sterke muslimske grupper ser ut til å bli tatt mer seriøst av lederne på asylmottakene enn klager fra andre beboergrupper.

Visscher tror at redsel for uroligheter er én forklaring på dette. Manglende opplæring av staben på mottakene er en annen.

– Bedre utdanning og trening av staben vil være en god start for å takle problemene. De bør kurses årlig. Dette vil øke bevisstheten om kulturelle utfordringer, sier han. Håpet er at dette også vil styrke minoritetenes trosfrihet.

– Når nye flyktninger kommer til mottakene, må de orienteres om at vi har standarder for religionsfrihet, og at dette får konsekvenser for hvordan man kan oppføre seg. Det må innprentes at også minoriteter har religionsfrihet.

– Det er ikke likegyldig hvem som formidler dette budskapet. Man må sikre seg at budskapet ikke blir forvrengt, sier Visscher. Han har registrert at dominerende muslimer ofte kommer i en uformell lederrolle på senteret. Hvis disse blir valgt til nøkkelposisjoner og blir satt til å formidle viktig informasjon fordi de snakker samme språk, kan det gjøre minoritetsgruppene enda mer sårbare.

Kalt til å bygge bro

Marnix Visscher presiserer at det ofte bare er en liten gruppe radikale muslimer som står bak trakassering av minoriteter.

– De kan være få, men likevel svært innflytelsesrike, og de legger press på mer moderate muslimer om å oppføre seg likedan.

Samtidig som han er opptatt av å vise hvilke problemer dette medfører, er han opptatt av at nederlandske kristne ikke må bli skremt fra å ha kontakt med muslimske flyktninger.

– Hvis vi forventer at alle muslimer er fiendtlig innstilt mot kristne, kan det lett bli en selvoppfyllende profeti. Men tar du kontakt med muslimer, vil du oppleve at de aller fleste er interessert i kontakt og at de ikke har noe imot at du er kristen. Faktisk forventer de at du er det.

– Når folk stenger hjertene sine for flyktningene, vil de nyankomne merke at de ikke er velkommen. Dette vil skape en splittelse mellom flyktningene og befolkningen. Som kristne er vi kalt til å bygge bro over denne splittelsen.

Les også: