Flere spekulerer i russisk fredspris i år

Konflikten i Ukraina og president Putins jerngrep i eget land, har ført til spekulasjoner på høygang om at fredsprisen i år går til russiske freds- og menneskerettighetsaktivister.

Se NRKs direktesending fra Nobelinstituttet :

Pris til russiske freds- og menneskerettighetsaktivister?

Først og fremst nevnes den regimekritiske avisen Novaja Gazeta, som tidligere president Mikhail Gorbatsjov bidro til å stifte i 1993 ved hjelp av prispengene som fulgte med hans egen nobelpris.

Avisen har rettet et sterkt kritisk søkelys mot president Vladimir Putins styre – både hva gjelder den den restritive innenrikspolitikken, men også det mange mener er en brutal politikk overfor nabolandene, som Tsjetsjenia og nå Ukraina.

Avisen blir blant annet framhevet av fredsprishistoriker Antoine Jacob overfor det franske nyhetsbyrået AFP. Her hjemme stiller Fredsforskningsinstituttets leder Kristian Berg Harpviken seg bak spekulasjonene i Novaja Gazeta som en av de heteste kandidatene i år.

Les også: Folk setter penger på at fredsprisen går til paven eller pastor

Stor uenighet i komiteen

– Avisen har vært på min liste i mange år. Det som skjer i Russland er veldig, alvorlig når det kommer til menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati, og ikke minst situasjonen i Ukraina, sier Harpviken til NRK.

Miljø og menneskerettighetsaktivisten Ljudmila Aleksejeva (86) – ansett som mennesrettighetsbevegelsens gudmor i Russsland – framheves av TV 2 som en av de heteste kandidatene. Hun har spilt en uredd rolle overfor Putin, og har blant annet kritisert ham en rekke ganger for hans homokritiske holdninger.

Til sammen 278 kandidater er nominert i år, og Nobelkomiteens medlemmer skal ha hatt så store vanskeligheter med å bli enige at vinneren ikke var klar før så sent som i forrige uke.

Hvem får Nobels fredspris blir offentliggjort av Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland klokka 11 i formiddag.

Malala aktuell igjen

17 år gamle Malala Yousafzai er også i år blant de øverste navnene på listen over mulige fredsprisvinnere. Den pakistanske jenta ble som 15-åring skutt i hodet av Taliban-soldater da hun var på vei til skolen. Året etter gikk hun opp på den internasjonale scenen og ble en markant stemme for barn rettigheter spesielt, og jenters rettigheter spesielt.

Hun var en av de aller største favorittene i fjor, men er ikke mindre aktuell i år.

Malala er blitt en svært tydelig kritiker av islamistisk ekstremisme, noe som styrker hennes muligheter i år, da Den islamske staten (IS) herjer i Midtøsten og de religiøse og politiske motsetningene i regionen synes tøffere enn på svært lenge.

Også pave Franz blir trukket fram som en favoritt, blant annet for sin kamp mot fattigdom.

Japan og Tunisia

Kristian Berg Harpviken peker også på disse kandidatene, men har en for oss i Norge så godt som helt ukjent toppkandidat: Japanese People Who Conserve Article 9.

– Det er en urfolksgruppe som beskytter ikke-aggresjonsparagrafen i den japanske grunnloven. Nå er paragrafen truet. Statsminister Abe har tatt til orde for en nyfortolkning av den, sier Harpviken.

I Artikkel 9 frasier det japanske folket seg for alltid retten til å føre krig og retten til å ha militære styrker på land, på havet eller i luften.

Den tunisiske fagforeningen UGTT og president Moncef Marzouki blir framhevet av NRK for sitt arbeid med fredelig overgang til demokratisk styre i Tunisia.

Svært mange har også nevnt den amerikanske varsleren Edward Snowden som er blant de nominerte. Det virker imidlertid samtidig som det er bred enighet om at en tildeling av fredsprisen til ham ville være for kontroversiell, slik at det neppe er aktuelt.