Fikk tidenes julegave - får komme hjem til jul

Raed Almasou får komme hjem til jul. Nå kan han endelig feire med kvinnen han elsker.

Dagenskrev i sommer om Raed Langmoen Almasou (31) og konen Liv Hanne (25) som ti måneder etter bryllupet fortsatt måtte leve langt fra hverandre; Raed i hjembyen Beit Jala, ved Betlehem, og Liv Hanne på Askøy ved Bergen, hvor hun er ungdomsprest.

Det er nå gått over femten måneder siden Raed forlot Norge i påvente av at søknaden om familiegjenforening skulle bli godkjent. Det er lang behandlingstid på familiegjenforeningssaker i Utlendingsdirekoratet for personer fra land utenfor EU, og det har holdt paret fra hverandre.

I høst ble Liv Hanne innkalt til nytt intervju, og ekteparet fryktet at de var havnet bakerst i køen igjen.

De forventet ikke svar før tidligst i mars, men onsdag fikk Raed telefonen fra norske myndigheter som han hadde drømt om.

Sjokktilstand

– Da jeg fikk beskjeden, kunne jeg ikke tro det. Jeg var overlykkelig og nærmest i sjokktilstand. Det første jeg gjorde var å ringe til konen min for å fortelle de gode nyhetene, sier Raed.

Han har problemer med å uttrykke med ord hvor glad han er over endelig å kunne leve sammen med konen «på ekte» og ikke bare få besøk av henne noen uker i året.

– Vi kan nå starte planleggingen av vår felles fremtid. Hittil har vi ikke kunnet planlegge noe detaljert, for vi har ikke visst hvor lenge vi måtte vente. Nå kan vi starte et nytt liv sammen. Jeg er lykkelig og ser frem til å dele alle dager av livet mitt med Liv Hanne. Vi skal møte både utfordringer og gode øyeblikk sammen, sier han.

Glede på Askøy

Om gleden er stor i Beit Jala, er den minst like stor på Askøy.

– Jeg gråter og ler om hverandre. Det er som bursdag, julefeiring og bryllup på én gang, sier Liv Hanne Langmoen Almasou når Dagen tar kontakt.

16. desember 2013 sa hun ja da Raed spurte om hun ville gifte seg med han. På dagen to år senere sa norske myndigheter ja til familiegjenforening.

– Denne datoen vil jeg alltid huske, sier Liv Hanne.

Nå gleder hun seg til å hente Raed på flyplassen i Stockholm bitte lille julaften. Siden Raed var nektet innreise i Norge mens søknaden hans var under behandling, planla de å feire julen sammen i nabolandet.

– Julaften og juledag feires som planlagt på familiens hytte i Sverige, men deretter går turen via hjemstedet mitt Eidsvoll, før vi ender opp på Askøy. Jeg hadde allerede begynt å grue meg til å ta farvel, men nå kan jeg i stedet ta Raed med meg helt hjem, sier hun.

Utfordrende

Både Raed og Liv Hanne stråler av lykke i dag, men underveis i prosessen har de vært åpne om hvor vanskelig de har hatt det. Da Dagen i begynnelsen av desember møtte Raed, hadde han liten tro på at ting vil løse seg allerede før jul.

I et julepyntet Beit Jala, med lysende stjerner i rader mellom hustakene, viste han frem den store Jomfru Maria-kirken. I denne menigheten vokste han opp, og det var her han hadde sitt livs lykkeligste øyeblikk. 2. august 2014 ble han og kjæresten Liv Hanne Langmoen erklært som «rette ektefolk» av en ortodoks prest foran 320 bryllupsgjester. Deretter var det norsk bryllup på Eidsvold, Liv Hannes hjemsted.

De to møttes første gang i Norge i 2009 i forbindelse medIsraelmisjonens freds- og forsoningsprosjektBridgebuilders, som samler unge israelere, palestinere og nordmenn. De traff hverandre igjen under del to av kurset, som ble avholdt i Jordan. Da Liv Hanne studerte i Jerusalem i 2013 fridde Raed.

Paret var kjent med at det kunne ta en stund å få papirene i orden, slik at de kunne flytte sammen i Norge. Men at det skulle ta bortimot halvannet år, hadde de ikke trodd.

– Når en forelsker seg, tenker en ikke så mye på utfordringene. De virker ikke så store så lenge vi kan møte dem sammen, sier Raed.

Men siden bryllupet har ekteparet bare vært sammen i noen uker. Han synes ventingen har vært som tortur. Det er forferdelig å bo langt vekke fra den du elsker.

Raed har erfaring med å legge tak, og i høst har mye av tiden hans gått med til arbeid på ulike byggeplasser i Israel, hvor han har arbeidstillatelse. Når Dagen treffer han på kveldstid i Beit Jala, er han akkurat kommet hjem fra en lang dag på jobb i Jaffa, ved Tel Aviv.

– Både Liv Hanne og jeg har arbeidet mye denne høsten, hver på vårt sted. Det gir både nødvendige inntekter og vi kan fokusere på andre ting enn utfordringene vi står overfor, sier han.

Han forteller om daglig kontakt med konen via Skype og Facebook, men at dette ikke er det samme som å leve livet sammen. Noen ganger har han følt det som om han ikke er gift. Andre ektepar han kjenner forbereder julefeiringen sammen og når han inviteres i juleselskaper, må han gå alene.

Avbrøt studiene

På Askøy har Liv Hanne hatt det på samme måten. Hun studerte til prest i Oslo, men avbrøt studiene og søkte arbeid for å vise at hun kunne forsørge mannen sin. Hun fikk jobb som ungdomsprest på Askøy, langt vekke fra familie og venner i Oslo og på Østlandet. Raed fikk være med på flyttelasset, men hvetebrødsdagene tok fort slutt. Etter et par uker måtte han dra tilbake til Beit Jala.

– Jeg husker ensomheten og savnet som holdt på å spise meg opp innenfra. Hadde det ikke vært for en Gud som ga livet mening og noen gode mennesker som stilte opp, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått, skrev hun i et avisinnlegg i sommer.

Engasjert for andre

I høst har hun selv funnet hjelp i å kunne engasjere seg for mennesker med lignende skjebne.

– Jeg er etter hvert blitt klar over hvor mange som er i en enda verre situasjon enn meg selv, sier hun til Dagen.

Fredag 4. desember holdt hun minnetale på et arrangement i Oslo for to kvinner hvis ektemenn døde før søknadene om familiegjenforening ble behandlet.

Den ene mannen hadde ventet på familiegjenforening med sin kenyanske kone i 17 måneder. Hun fikk ikke en gang turistvisum for å gå i begravelsen hans.

– Dette er et engasjement jeg fortsatt vil ha etter at jeg selv er gjenforent med min mann, sier Liv Hanne.

Raed håper på sin side at det store fokuset på deres sak, kan sette fortgang i arbeidet med å redusere behandlingstiden for familiegjenforeningssaker.

– Måtte andre som er i samme situasjon også få oppleve den lykken jeg og Liv Hanne opplever i dag, sier han.