Farvel, kirke, vi kommer kanskje tilbake som voksne

Hver fjerde ungdomsskoleelev oppgir å ha hvert innom en religiøs fritidsaktivitet den siste måneden. På videregående er halvparten borte.

Det viser deferske tallene fra Ungdata. Fortsatt er det over 60 prosent av norske ungdommer som blir konfirmert iDen norske kirke, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).

– Forskjellen på ungdomsskole og videregående skole ser vi særlig på niende klassetrinn, som kan forklares med at konfirmasjonsundervisning blir rapportert inn, påpeker Guro Ødegård, som er forskningsleder for Seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, som har hovedansvar for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene.

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner.

Årets undersøkelse viser at «generasjon skikkelig» er godt fornøyde med foreldrene sine, men bruker mindre tid med nære venner og mer tid på internett.

Les også:

Usikker tolkning

På Krohnsminde i Bergen spiller Benjamin Matthiesen fotball med vennegjengen sin da Dagen passerer. Han har nettopp fullført videregående skole og tilhører mindretallet i sin aldersgruppe som fortsatt deltar på religiøse aktiviteter.

– Jeg er vokst opp i pinsekirken Tabernaklet i Bergen. Jeg har mange venner fra kristne kretser som det er naturlig å være med, sier han.

– Tenker du over om du er med på arrangementer som er kristne?

– Egentlig ikke. Disse folkene har jeg kjent siden vi var små, og vi har gått i menighet sammen, sier han.

Bare 25 prosent i ungdomsskolealder og 13 prosent i videregående alder oppgir å ha vært innom en slik aktivitet den siste måneden. Med tanke på den relativt høye andelen som fortsatt velger kirkelig konfirmasjon, synes avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes det er litt utfordrende å tolke Ungdata-tallene i kirkelig perspektiv.

– Jeg er litt usikker på om alle egentlig tenker at Ten sing eller konfirmantarbeid er en religiøs aktivitet, sier han.

– Hvorfor blir de fleste konfirmantene ikke værende i kirken?

– Vi ser at andelen av de som velger å døpe barna sine, er vesentlig høyere blant ungdom som lar seg konfirmere enn blant dem som ikke gjør det. Det at de ikke blir værende i et medlemsbasert konfirmantarbeid, betyr ikke at konfirmanttiden har vært uten betydning for deres livstolkning og kirketilhørighet, sier Wirgenes.

Han framhever også at flere menigheter de siste tiårene har jobbet med å knytte konfirmantarbeidet tettere til det ordinære ungdomsarbeidet.

LES:Mange velger dåp før konfirmasjon

Tettere dialog

Trosopplæringsreformen tar sikte på å gi alle døpte en opplæring i kristen tro fram til de fyller 18 år.

– Helt fra trosopplæringsreformen ble vedtatt, har vi erfart at tiden etter konfirmasjon og særlig 16 til 18 år er den vanskeligste å få oppslutning, sier Wirgenes.

Han påpeker imidlertid at både kristne organisasjoner og menigheter i kirken arbeider for å komme i tettere kontakt med denne aldersgruppen, men at det er en generell tendens til at tenåringer med økende alder er mindre aktive i organiserte aktiviteter.

Han påpeker at flere menigheter satser offensivt på ledertreningsopplegg for ungdommer som er ferdige med konfirmasjonstiden.

– Noen har ganske høprosenttall av konfirmanter som deltar på dette. Det kan rekruttere medhjelpere på konfirmantleir og så videre. Konfirmantleir, myndighetsmarkering og andre ting er det mange som prøver ut, og noen lykkes med dette, sier Wirgenes.

Mer frivillighet

Leder Stian Seland i Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gleder seg over at Ungdata-tallene viser at nesten ni av ti norske tenåringer har vært med i en barne- eller ungdomsorganisasjon.

– Lenge har det vært tegnet et bilde av at barn og unge ikke ønsker å engasjere seg i organisasjoner, men barne- og ungdomsfrivilligheten har vært i en jevn vekst med flere aktiviteter og organisasjoner. Disse er skoler i demokrati og gir muligheten til å oppleve mestring, ta ansvar og utvikle seg, sier Seland.

Regjeringen ønsker mer medvirkning fra frivilligheten, blant annet innenfor integrering og utenforskap.

Trangere skoledør

AV LMUs 95 medlemsorganisasjoner er rundt 20 religiøse eller livssynsbaserte. Det inkluderer de fleste kristne organisasjoner som jobber med barn og unge.

– En utfordring som religiøse organisasjoner har møtt de siste året, men som også gjelder barne- og ungdomsorganisasjoner generelt, er å komme inn på skolene og møte unge der de lever sin hverdag, sier Seland.

Les også: