Får ikke mannen hjem

Fortvilet mor Jorunn Andestad Langmoen sendte et brev til Erna Solberg hvor hun ba statsministeren gripe inn i datterens situasjon.

2. august i fjor giftet Liv Hanne Langmoen med palestineren Raed Almasou. Den store dagen fant sted i Beit-Jala Bethlehem sammen med parets familie og venner. De visste at de gikk en ventetid i møte, men ikke at den ville bli så lang, forteller Langmoen.

– Jeg har nok hele tiden hatt en tanke om «nå får han snart komme» siden vi har ventet såpass lenge. Når lengselen blir for stor, kjenner jeg at «nå må vi se hverandre». Da drar jeg ned.

Liv Hanne har besøkt sin ektemann i Beit-Jala tre ganger siden paret giftet seg. Han kan ikke komme til Norge før søknaden om familieinnvandring er ferdig behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Vanskelig situasjon

Liv Hannes mor, Jorunn Andestad Langmoen, sier situasjonen har vært vanskelig for familien. Som assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon kjenner hun området godt.

– For min del har det vært en større belastning en jeg så for meg på forhånd. Som mor kjenner jeg godt at det er påkjenning på min datter og svigersønn, sier Andestad Langmoen.

Brev til Solberg

Hun mener regjeringen har et ansvar til å gjøre noe med den lange ventetiden. I sitt brev til Erna Solberg skriver hun:

«Dottera mi sit med tårer i augene når ho høyrer kollegaer snakke om ferien og planlegg slik at dei kan ha ferie samstundes med ektefellen sin, medan ho gjerne skulle ha gjeve frå seg alle feriar ho har rett på om ho berre kunne få ha kvardagar saman med mannen sin.»

Liv Hanne studerte til å bli prest, men har pause fra studiene for å kunne fylle UDIs krav til inntekt for å kunne forsørge ektemannen i Norge. Hun har nå vikariat ungdomsprest på Askøy. Det er der paret skal bo når de kommer til Norge, forteller Raed Almasou, som snakker med Dagen på telefon fra Beit-Jala i Betlehem.

– Venting som tortur

– Liv Hanne har ofret studiene sine for at søknaden skal gå i orden og jeg skal få komme til Norge. Hun har forandret livet sitt for oss, og det synes jeg er veldig spesielt.

Raed møtte Liv Hanne første gang gjennom organisasjonen Bridges for Peace som prøver å skape fred og relasjoner mellom ulike religiøse grupper i Midtøsten. Han opplever avstanden mellom dem som veldig vanskelig.

– Når man forelsker seg, tenker man ikke så mye på utfordringene. De har ingen betydning så lenge vi kan møte dem sammen. Jeg synes ventingen er som tortur, det er forferdelig å bo langt vekke fra den du elsker.

På telefon

Paret holder kontakten gjennom telefon og skype. Liv Hanne synes det er langt fra ideelt.

– Det er klart det er sårbart å ikke kunne se hverandre eller å prate sammen så ofte. Man kommuniserer på en annen måte når man er i samme rom og kan gi hverandre en klem eller holde den andre i hånden.

Liv Hanne sier hun prøver å ikke tenke for langt fram i tid for å ikke bli skuffet.

– Jeg kan jo se for meg at han kommer, men jeg prøver å la være. Det er så vondt å gå rundt å bære på drømmer man ikke kan leve ut.

Liv Hanne tror det er viktig å stå frem for å gjøre det bedre på sikt for andre som skal søke om familiegjenforening.

– Beste dagen i livet

Read beskriver bryllupsdagen 2. august som den beste dagen i hans liv.

– Å gifte seg men kvinnen i ditt liv for å dele resten av livet sammen er en fantastisk følelse. Det var et veldig spesielt øyeblikk.

Ekteparet forteller at de snakker om hverdagen de skal få sammen på Askøy.

– Når hun kommer hjem fra jobb, vil jeg være der å vente på henne. Når jeg bor her alene, kan ensomheten gjøre at jeg glemmer at jeg er gift. Det er ikke nok med de korte besøkene, men det er det vi har, sier Read.

Liv Hanne sier situasjonen nå er vanskelig å beskrive.

– Jeg vet jeg er gift, men det føles ikke sånn når vi bare har 24 timer i døgnet sammen i en uke eller to. Jeg vet ikke hvor lenge det er igjen å vente. Det jeg klarer å tenke om fremtiden nå er at vi ses om to og en halv uke i Sverige. Det er noe konkret jeg kan forholde meg til.

– Dette beklager vi sterkt

UDI viste forståelse for at det var frustrerende for paret å vente da Bergens Tidende omtalte saken i går. De opplyste om at saken har ligget i kø, men at de forventer en forandring snart.

– Vi har fått politiske signaler på at familieinnvandringssaker vil bli prioritert høyere, og at vi vil få tilført flere ressurser i behandling av disse sakene, sier Eirik Trengereid, enhetsleder for familieinnvandring i UDI.