Fant lokal løsning på bønnerops-konflikt

Denne uken stemmer israelske politikere over et lovforslag om å forby bønnerop formidlet over høyttalere. Sør i Jerusalem har jøder og arabere inngått en lokal avtale.

Når muezzin Tawfik Elayan lukker øynene og kaller de troende til bønn, spres hans melodiøse bønnerop via høyttalere til tett befolkede boligområder i alle himmelretninger.

Men ropene er ikke lenger til sjenanse for ikke-muslimer – det være seg jøder, kristne eller sekulære arabere. For fire måneder siden inngikk den hovedsaklig arabiske bydelen Beit Safafa en avtale med innbyggerne i jødiske Gilo om å senke lydnivået betraktelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lei av støyen

Innbyggere i blandete jødisk-arabiske byer, og i jødiske nabolag som grenser til arabiske, har i årevis klaget på at bønneropene stadig blir høyere og at de blir vekket av muezzinen hver morgen i firetiden.

I de nordlige Jerusalem-bydelene Pisgat Zeev and Neveh Yaacov, har jødiske innbyggere stått i spissen for krav om et lovforbud, et krav som nå støttes av parlamentarikere fra de fleste høyrepartiene i Knesset.

Ansikt til ansikt

Også sør i Jerusalem har innbyggere sett seg leie på støyen fra minaretene, men her har de valgt en annen vei.

For fire år siden ble den lokale politistasjonen regelmessig oppringt av fortvilte innbyggere i Gilo, som klaget på at de mistet nattesøvnen. Politiet kalte derfor bydelslederne fra Gilo og Beit Safafa inn til et møte, slik at de kunne diskutere situasjonen ansikt til ansikt.

– Vi satte oss ned sammen, og vi fortalte lederne fra Gilo at bønneropene er et påbud som Allah har gitt oss. Vi understreket også at vi har hatt bønnerop her i hundrevis av år, mens Gilo ble etablert på 70-tallet, sier Muhammad Elayan, folkevalgt muktar i Beit Safafa.

Møtet på politistasjonen førte imidlertid til at han klarte å se situasjonen fra de jødiske ledernes side.

De siste fire årene har han hatt regelmessige møter med Gilo-lederen Ofer Ayoubey, og sammen har de klekket ut en plan for hvordan innbyggerne i begge bydeler kan bli fornøyde.

Fant tonen

– Vi fant raskt tonen sammen. Grunnen til at vi har måttet bruke fire år, er at Muhammed har trengt tid for å overbevise innbyggerne i Beit Safafa om at vår fortvilelse er reell og at vi ikke ønsker å angripe deres utøvelse av religionen, sier Ayoubey til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For fire måneder siden ble første del av planen satt ut i livet. Bønneropene fra bydelens fem moskeer ble samkjørt med en felles lydkontroll og lydstyrken vesentlig reduert. Skulle lydstyrken igjen overstige det avtalte nivået, har den lokale politistasjonen tilgang til lydkontrollen og kan senke volumet derfra.

– Men dette er bare første steg. Planen innebærer også å skifte ut de store høyttalerne i minaretene med små høytalere med lav lydstyrke – plassert rundt i bydelens kvartaler. Disse skal være vendt vekk fra Gilo og mot de arabiske husene. Svært få av våre innbyggere vil dermed våkne av støy midt på natten, sier Ayoubey.

Dette er imidlertid en kostbar affære. For hver av de fem moskéene, vil det være snakk om utgifter på rundt 100.000 kroner, utgifter bydelslederne mener at sentrale myndigheter må betale. Regjeringens Jerusalem-minister, Ze’ev Elkin, har gått med på å dekke kostnadene for to av moskeene – som et prøveprosjekt.

Hele landet

Bydelslederne mener at planen deres vil kunne fungere over hele Israel.

– Jeg er selv medlem av Likud og representerer høyresiden, men jeg er av den mening at et forbud mot bønnerop er ren populisme. Det er kamp mellom høyrepartiene om å komme med de mest radikale forslagene, sier Ayoubey.

Han frykter forholdet mellom arabere og jøder i Israel kan bli vanskeligere og mer uforsonlig dersom den nye loven blir vedtatt.

– Nødvendig

I Knesset, det israelske parlamentet, er representanten Robert Ilatov (Yisrael Beiteinu) helt uenig.

– Man har kun fått på plass frivillige avtaler en håndfull steder i Israel. Hva med de hundrevis av andre stedene der lydnivået er uakseptabelt? Vi skylder israelere som plages av lydforurensning å få på plass den nye loven raskest mulig, sier Ilatov i en kommentar til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.