Familiefar med hukommelse i verdensklasse

Ola Kåre Risa er i verdensklasse når det gjelder å huske tall, kortstokker og ord, men har irriterende dårlig hukommelse til vanlig, ifølge kona.

I videovinduet øverst i denne artikkelen kan du se Ola Kåre Risas tips til å huske navnene på alle disiplene til Jesus.

I mars slo Risa ver­dens­re­kor­den i øvel­sen fem mi­nut­ter bi­næ­re tall (bare nul­ler og enere), men det varte bare i ti se­kund. Hans re­kord på 940 ble raskt slått av en som grei­de 960 og en annen som grei­de 975 i samme kon­kur­ran­se.

I denne øvel­sen har man fem mi­nut­ter til å lære seg så mange til­fel­di­ge nul­ler og enere som mulig. I etter­kant har man 15 mi­nut­ter til å skri­ve ned de man hus­ker.

- Hva er det store målet for det du hol­der på med?

- Det er å sette en ver­dens­re­kord som hol­der len­ger enn i ti se­kun­der og komme inn på topp 10 på ver­dens­ran­kin­gen. For øye­blik­ket er jeg på 13. plass, så jeg nær­mer meg.

Risa har stor tro på at det skal skje al­le­re­de i mai, for han har slått den nye re­kor­den i fem mi­nut­ter bi­næ­re tall på tre­ning og har for­bed­ret seg i de fles­te av de ti øvel­se­ne som blir kon­kur­rert i.

- Her om dagen grei­de jeg 1015 bi­næ­re tall, og en annen dag hus­ket jeg rekke­føl­gen på alle kor­te­ne i en kort­stokk etter bare å ha sett på dem i 26,59 sek.

Han har all­tid vært fa­sci­nert av å lære ting uten­at. For ek­sem­pel har han pug­get hele 1. Jo­han­n­es brev, hele Ja­kobs brev og berg­pre­ke­nen, og i hu­kom­mel­sen har han til sam­men lag­ret rundt 900 bi­bel­vers.

- Det er rikt å ha så mye av Guds Ord på inn­si­den, for man ten­ker jo mer på det da. Min er­fa­ring er at Gud ofte bru­ker bi­bel­vers når han taler til meg, for­tel­ler Risa, som føyer til at han også pug­get bi­bel­vers før han opp­da­get de huske­tek­nik­ke­ne han bru­ker nå.

- Men det var langt mer tid­kre­ven­de å lære dem uten­at da, sier han.

Ho­ved­tek­nik­ken han bru­ker, både i kon­kur­ran­ser, til ek­sa­men og til bi­bel­vers, er reise­rute­tek­nik­ken. Van­lig­vis når man lærer seg ting, går kunn­ska­pen først inn i kort­tids­hu­kom­mel­sen og etter mange re­pe­ti­sjo­ner går den grad­vis over i lang­tids­hu­kom­mel­sen.

- Det som gjør reise­rute­tek­nik­ken så ef­fek­tiv, er at man hop­per over kort­tids­hu­kom­mel­sen og be­nyt­ter seg av noe som al­le­re­de lig­ger i lang­tids­hu­kom­mel­sen, nem­lig ste­der man kjen­ner godt. En reise­rute er en reise gjen­nom en byg­ning eller et om­rå­de. På denne «rei­sen» de­fi­ne­rer man punkt i en lo­gisk rekke­føl­ge, det kan for ek­sem­pel være: uten­for dør - gang - toa­lett - kon­tor osv. På disse ste­de­ne vi­su­ali­se­rer man ting, per­soner og hand­lin­ger som man as­so­si­e­rer med det man egent­lig skal huske. Hvis man har lagd gode bil­der vil de sitte i lang tid og kreve mi­ni­malt med re­pe­ti­sjon, og hver gang man tren­ger å huske det man lag­ret her, går man bare men­talt gjen­nom rei­sen, for man vet ak­ku­rat hvor i hjer­nen man skal lete. Det høres kan­skje rart og tung­vint ut, men me­to­den er eks­tremt ef­fek­tiv og pre­sta­sjo­ne­ne som blir gjort i hu­kom­mel­ses­kon­kur­ran­ser er et bevis for dette.

Når han skal huske bi­bel­vers, vel­ger han seg ut nøk­kel­ord. For salme 18,3 har han valgt seg ut føl­gen­de nøk­kel­ord: Berg - borg - Gud - fjell - til­flukt - skjold - frel­ses­horn. Disse nøk­kel­or­de­ne er nok til at han hus­ker hele ver­set ved hjelp av en reise­rute på fire punkt: Syk­kel­sta­ti­vet på by­sta­sjo­nen - brille­bu­tikk - uten­for ho­ved­inn­gang - Nar­ve­sen-­kiosk.

- På syk­kel­sta­ti­vet går Lasse Kjus på en salme­bok. Med mitt tall­sys­tem blir dette salme 18,3. På brille­bu­tik­ken er det et berg med en borg på, uten­for ho­ved­inn­gan­gen på by­sta­sjo­nen ser jeg for meg Gud som sit­ter på et fjell som noen har bygd et til­flukts­rom i. På Nar­ve­sen-­kios­ken står det en mann med et skjold og et frel­ses­horn.

- Hadde det ikke vært enk­le­re å bare lære or­de­ne, uten å velge en «reise­rute»?

- Det hadde det nok hvis du skul­le huske ver­set i to mi­nut­ter. Men hvis du vil huske det for all­tid, kre­ver det vel­dig mye mind­re re­pe­ti­sjon med denne tek­nik­ken.

Bønne­lis­ter er også prak­tisk å kunne me­mo­re­re, hev­der han.

- Når folk spør om jeg kan be for dem, kan det være lett å glem­me. Men hvis jeg plas­se­rer dem i en vi­su­ali­sert reise­rute blir det mye enk­le­re å huske. Når jeg ber, går jeg men­talt gjen­nom reise­ru­ten jeg har lag­ret alle bønne­em­ne­ne i.

Det var boken «Memo» av Odd­bjørn By som in­spi­rer­te Risa til å be­gyn­ne med huske­tek­nik­ker. Mens andre kob­ler av med tv eller en blund på so­fa­en, går han inn i sin egen fan­tasi­ver­den når han me­mo­re­rer tall, kort­stok­ker og ord.

En til­fel­dig rekke på 30 tall blir raskt gjort om til fem små his­to­ri­er i Risa sitt hode.

8-6-5-0-7-1: Kristop­her Schau vas­ket lys­sa­be­len sin med såpe.

4-4-5-0-8-1: Ro­nald Reagan vas­ket ka­no­en sin med såpe.

4-8-0-2-0-4: Trom­mi­sen i Kaizers stakk en korde inn i et re­klame­skilt.

6-7-1-2-7-0: En fyr med svart maske hop­pet opp og ned med et løs­øye inni mun­nen sin.

9-2-0-1-0-1: Marit Brei­vik trakk til seg et mik­ro­fon­sta­tiv med mik­ro­fon på.

Jeg tar ikke tiden, men ca to mi­nut­ter etter at jeg har ram­set opp 30 tall, ram­ser han dem opp - feil­fritt. Han er rik­tig nok litt usik­ker et par ste­der, men han bom­mer ikke.

For å huske kort­stok­ker har han øvd inn 2704 faste as­so­sia­sjo­ner, det kan være per­soner eller ting, en as­so­sia­sjon for hver mulig kom­bi­na­sjon av to spill­kort. For å huske bi­næ­re tall bru­ker han 1024 av de samme tin­ge­ne og per­sone­ne, en as­so­sia­sjon for hver mulig kom­bi­na­sjon av 10 nul­ler og enere, til van­li­ge tall har han en fast as­so­sia­sjon for alle sif­fer­kom­bi­na­sjo­ner fra 000 til 999. Alle reise­ru­te­ne med byg­nin­ger og om­rå­der han kjen­ner godt har til sam­men over 2800 punkt.

- Tre­ner du mye?

- En time om dagen på det jevne, men i for­kant av kon­kur­ran­ser blir det nok mer.

Da tar han på seg øre­klok­ker og skyt­ter­luen med klaf­fer som luk­ker opp­merk­som­he­ten til et lite syns­felt. Det gir ham utvil­somt en ner­de­te look, men det kan han leve med.

- Jeg er en nerd med glimt i øyet, sier han - med glimt i øyet.

Kona mener han har vel­dig ner­de­te egen­ska­per kom­bi­nert med so­si­al in­tel­li­gens og god humor.

- Han er ikke en tørr teo­re­ti­ker, men han er vel­dig mor­som. I til­legg er han en god pappa, sier hun.

Og når han i til­legg har be­gynt å tjene pen­ger på å holde kurs og fore­drag, er det let­te­re å takle at han dag­lig for­svin­ner inn i sin egen luk­ke­de nerde­ver­den.

Fa­sci­na­sjo­nen av å øve på noe, se frem­gan­gen og til slutt nå målet, er det som dri­ver ham frem­over. Han hadde det på samme måte da han drev med sjong­le­ring. Der hand­let det om å øve, terpe og bli bedre.

- Jeg sjong­le­rer fort­satt, men det blir jo ikke så mye øving nå len­ger etter at jeg fikk fa­mi­lie. Jeg bru­ker det helst når jeg opp­trer på fes­ter eller i for­bin­del­se med fore­drag og kurs i hu­kom­mel­se.

På sikt har han en drøm om å drive med hu­kom­mel­se på full­tid, men enn så lenge er han glad for å jobbe som matte­læ­rer. I yrket har han for­de­len av å huske navn og an­sikt på re­kord­tid. Ele­ve­ne nyter godt av å huske for ek­sem­pel andre­grads­for­me­len ved hjelp av huske­tek­nikk, men el­lers er de fles­te av form­le­ne best å huske ved å skjøn­ne dem lo­gisk.

- Jeg hadde nok brukt huske­tek­nik­ken mer i un­der­vis­nin­gen hvis jeg var his­to­rie- eller språk­læ­rer, tror han.

- Er det spe­si­el­le typer som kon­kur­re­rer i hu­kom­mel­se?

- Det er høy nerde­fak­tor i disse kon­kur­ran­se­ne, mange vel­dig hyg­ge­li­ge, men sære, sing­le ung­ka­rer med rare hat­ter og bril­ler. Jeg tør å påstå at jeg for tiden er den fa­mi­lie­fa­ren med best hu­kom­mel­se i ver­den.

I videovinduet øverst i denne artikkelen kan du se Ola Kåre Risas tips til å huske navnene på alle disiplene til Jesus.